Jeg syns at tida går så fort og jeg blir så trist av det...

Hei jente 13 år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du er trist og at du har mange vonde tanker om liv og død. Det jeg syns er fint er at du kan snakke med moren din om det og det er helt greit å begynne og gråte!

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg!

Når vi går sammen med noen på skolen over mange år så blir man godt kjent. Da er det en helt naturlig reaksjon og bli trist når det skal slutte. Man kan bli redd for at man aldri skal få se de andre igjen samtidig som man kan være redd for at man aldri kommer til å få det like bra igjen i ny klasse. Er det slik for deg også?

Dette handler om det å knytte seg til andre mennesker og bli lei seg når noe tar slutt. Samtidig kan man bli redd for at man skal på ny skole og at man ikke kjenner så mange der.

Mitt beste råd til deg er å fortsette og snakke med moren din om det du er opptatt av og det du tenker på. Det er helt greit å gråte og bli trist. Det er en naturlig reaksjon.

Du er på vei til å bli voksen men det er heldigvis en stund til enda så du trenger ikke bekymre deg enda for det! Du er 13 år og du kan konsentrere deg om hvordan du har det akkurat nå. Det er ikke uvanlig at man kan få angst når man bekymrer seg for ting som ligger langt frem i tid.

Det som er fint er at vi mennesker er ganske tilpasningsdyktige og selv om vi er redd for at vi ikke skal bli kjent med noen på ny skole så kan vi likevel bli det! Når man begynner i ny klasse så blir man kjent med de som går der og det er bra. Da er det stor sjanse for å få nye venner.

Dessuten trenger du jo ikke miste de andre helt heller! Du kan fortsatt ha kontakt med dem!

Dersom du trenger noen flere og snakke med om dette kan du snakke med helsesykepleier på skolen din også.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier