Jeg gruer meg til treningen, er ensom og rødmer veldig fort. Råd?
Jente, 14
1. På kampsport-treninga har jeg startet å sparre. Forrige gang, altså første gang, gikk det bra. Nå har det gått en uke og jeg har startet å grue meg veldig. Jeg er redd for å måtte sparre mot en av de som går der. Hun pleier å slå veldig hardt, og virker alltid veldig irritert, og ikke veldig hyggelig. Jeg vil ikke be henne om å slå svakere, for da virker jeg svak og pysete. 2. Jeg har ingen ordentlige venner, og har startet å føle meg ensom. Det er ingen på skolen jeg kan være med, alle er sosser og ser på meg som kjedelig og en taper. Søstera mi er alltid borte, og den eneste «vennen» jeg har er ekstremt irriterende. 3. Jeg rødmer veldig fort, og blir helt rød i ansiktet. Bare jeg blir det minste ukomfortabel/flau eller kald/varm. Hvis det er en sykdom, hva kan jeg gjøre, og på min alder?
Svar
Hei jente 14 år.
1) Jeg forstår at du gruer deg om du har fått tanker om at du kan risikere å måtte sparre med denne partneren som slår så hardt og er så irritert. Og om du tenker at andre mener du er svak og pysete om du ber henne slå svakere, forstår jeg at det hindrer deg i si i fra. 
Forsøk å la være å bruke tid på tanker som hundrer deg i å gjøre gode ting for deg selv og si i fra. Andres tanker om deg får du aldri vite og de kan ikke skade deg. Stå opp for deg selv og si i fra. Ikke bry deg om hva andre tenker, det er nemlig ikke viktig. Det som er viktig er at du lærer deg å kjenne igjen når du får tanker som er unyttige og hindrer deg i å ha det bra.
Og tanker som får deg til å grue deg, er også slike unyttige tanker. Finn helelr tanker som handler om hvordan du vil løse situasjonen og hvem du kan snakke med som kan hjelpe deg. Kanskje du kan ta en prat med treneren din? Sammen kan dere finne en sparringspartner som passer for deg.
2)Det er vondt å kjenne på tanker og følelser om at en er ensom. Og om du tenker at andre ser på deg som kjedelig og en taper, forstår jeg at det er vanskelig for deg.
Samtidig skriver du at du har en venn, men denne er "ekstremt irriterende". Er det mulig at du og din venn kan forsøke å finne ut hvordan dere kan gjøre vennskapet mer positivt?
Men vennskap endres hele tiden, nye venner kommer til, noen forsvinner og andre vennskap varer hele livet ut. Samtidig er det lurt å tenke at du har mulighet til å gjøre noe med situasjonen din.
Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, og snakke med de du ønsker å være venn med og delta i samtalene. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det personen sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker og vær nysgjerrig på deres interesser. Kanskje du får vite noe om andre som kan være på interessant?
Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv. Og unngå tanker som handler om at du er kjedelig og en taper. Slike tanker gjør deg bare usikker og hindrer deg i å være imøtekommende mot andre.
Mange, som deg, sliter med at de er sjenerte og redde for å si eller gjøre noe dumt. Det å utfordre seg selv, og flytte noen grenser og komme ut av komfortsonen sin, kan være nødvendig. Det vil koste litt i starten, men når du har gjennomført det og ser at det gikk bra vil det være en seier for deg. Ta små steg. Vær stolt av deg selv hver gang du har tatt initiativ til å snakke med noen du aldri har snakket med. Ha en positiv monolog med deg selv der du bare fremhever dine gode sider. For eksempel si til deg selv; jeg klarer å bli kjent med andre, det jeg sier er bra nok, jeg gjør mitt beste eller noen andre setninger som passer.
Du må trene for å stå imot din egen trang til å trekke deg når du for eksempel skal ta iniativ til en samtale med nye mennesker. Oppsøk situasjoner der du må ta initiativ til en samtale. Hvis du kjenner at det blir vanskelig så prøv å bli i situasjonen. Det trenger ikke å være perfekt. Du holder på å øve deg, og da må du akseptere at det ikke går glatt hele tiden. Når du har klart det, så kjenn på stoltheten over at du ikke smatt unna, men sto i det selv om det ikke var så lett. Jo mer trygg du blir i situasjonen jo mer vil du klare å være deg selv.
Ellers er du ikke alene om å ha det slik du beskriver. Derfor har vi laget flere artikler om dette, som jeg legger ved og anbefaler deg å lese.
3) Å rødme er veldig vanlig og normalt i stressede situasjoner, og jeg er sikker på at de andre i klassen også rødmer i blant, men at du ikke legger så godt merke til det.
Og slik er det også med de andre, de legger mindre merke til din rødming enn det du selv tror og tenker. Dette er ingen sykdom, men vi har laget en flott artikkel om rødmingsom jeg anbefaler deg å lese. Her får du gode tips og råd.
Jeg synes også du skal ta en prat med noen voksne om hvordan du opplever situasjonen og deg selv for tiden. Snakk med foreldrene dine, en lærer, sosiallærer eller helsesykepleier på skolen. Sammen kan dere finne ut hva du og skolen kan gjøre for at du kan klare å knytte vennskap og du skal få det bedre.
Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no
Besvart: 10.5.2019
Oppdatert: 10.5.2019
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål