Er det min feil jeg har spiseforstyrrelse?

Jente, 17

I går sa vennen min at vi skulle drepe oss sammen. Han har skulka 1 måned fra skolen nå, og løyet om at han hadde kreft til meg. Jeg betrodde meg til han, og fortalte litt om mine psykiske lidelser. Han endte opp med å bruke dette mot meg, og tråkke på meg og følelsene mine. Han skremte meg, og så blokkerte han meg. Jeg sliter med selvmordstanker, noe liknende spiseforstyrrelse, deperesjon, angst og kanskje psykose. Han trigget tankene mine med det han sa, og nå vil jeg også bare skulke og dø. Har mistet den lille matlysten jeg hadde, og vil ikke spise lenger. Og hvis det skjer han noe, skylder jeg på meg selv. Han er egentlig en drittsekk, men samtidig er jeg jævla glad i han. Jeg har egentlig ingen spørsmål, men trenger bare å si dette til noen. Jeg bare lurer på hva jeg skal gjøre nå, og føler han oppfordret meg til selvmord. Og ja han visste det var alvorlig. Lurer på noe annet: jeg skammer meg over spiseforstyrrelsen, er det min feil at jeg har den? Kan jeg noe for at jeg har det?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 17 år!

Det høres ut som du har det veldig vanskelig og at du har hatt det en stund. Selvmordstanker er et resultat av at en har det vondt og ikke vet hvordan en skal komme ut av det eller få hjelp. Heldigvis finnes det mye god hjelp å få.

Spiseforstyrrelsen er ikke din skyld, men et resultat av at du har det vondt og har hatt det over langt tid. Når det i tillegg blir mye uroligheter rundt en så kan symptomer både på selvmord og spiseforstyrrelser øke. Dette er ofte fordi det er vanskelig å håndtere de vanskelige tankene og følelsene en får.

Viktig at du får riktig hjelp! Når man har mange psykiske plager er det viktig at man får god hjelp og behandling. Går du i noe behandling nå? Om du ikke gjør det kan du ta kontakt med fastlege, helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. De kan alle hjelpe deg med henvisning til psykologisk behandling for barn og unge (BUP).

Kan du snakke med foreldrene dine? Foreldre er ofte god støtte når man har det vanskelig. De kan også hjelpe deg med å ta kontakt med fastlege eller helsepersonell. Kanskje kan du fortelle de om vennen din også? De kan hjelpe og støtte deg i hvordan du kan forholde deg til ham.

Sett grenser for deg selv! Jeg skjønner du er glad i vennen din og at du ønsker hjelpe ham. Det er likevel slik at noen ganger kan venner gjøre at en føler seg verre. Det er ikke greit at han tråkker på følelsene dine og avviser deg. Det er ikke ditt ansvar at han har det vanskelig og han kan selv ta kontakt for å få god hjelp. Gi han gjerne tips til hvor han kan ta kontakt eller be ham sende melding til oss i ung.no. Vi vil gjerne hjelpe!

Å si hvordan du har det er det viktigste du gjør! På denne måten kan du få god hjelp og støtte. Det er tøft å stå i det du står i, men ved å fortelle om det kan du få det bedre!

Dersom du har behov for å snakke med noen anonymt kan du ta kontakt med kors på halsen 800 333 21 eller mental helses hjelpetelefon 116 123. Her møter du dyktige rådgivere som kan hjelpe deg.

Jeg sender deg allverden av tanker og klemmer. Ta godt vare på deg selv!

Hilsen psykolog, ung.no

Besvart: 12.5.2019

Oppdatert: 12.5.2019