Alt er bare rot i livet mitt og jeg føler mye av ukene går til behandling..

Hei!

Takk for at du skriver til oss og forteller hvordan du har det. Jeg forstår at du har det vondt for tiden og at du blir sliten av behandlingen. Det er helt ok å kjenne på det!

Det høres ut som du får hjelp hos BUP og at de tenker at du strever grunnet at mammaen din har en alvorlig psykisk lidelse. Du har fått diagnosen PTSD og spiseforstyrrelse.

Det høres ut som du er frustrert over fokuset på diagnosene og at du selv føler du blir borte eller ikke blir sett. Det er fint at du kan si noe om til oss! Du føler og også at vennene dine ikke forstår deg og hva du strever med. Det er ikke så rart. Det er ikke alltid så lett for de rundt oss og vite hva vi strever med. Spiseforstyrrelser handler ikke bare om å være tynn. Mat kan også være en måte og regulere vonde følelser på. Det kan være at PTSD diagnosen din og spiseforstyrrelsen din på en måte henger litt sammen og at de på BUP tenker at du trenger å behandle spiseforstyrrelsen først. Kropp og hjerne trenger tilstrekkelig næring for å fungere optimalt.

Jeg kan forstå at dette gjør deg sliten. Kan du snakke med behandleren din om dette slik at du kan få tilstrekkelig informasjon?

Det er ikke uvanlig at man blir sliten av behandling. Man snakker jo oftest om det som er som vondt og vanskelig og det kan gjøre at mange ikke kjenner så mye på det å glede seg over noe. Mitt beste råd til deg er å gjøre noe av det du vanligvis liker å gjøre. Selv om du ikke gleder deg over det akkurat nå så kan det hjelpe deg til å få det bedre igjen etterhvert. 

Jeg legger ved noen artikler til deg som også kan være til hjelp for deg å lese.

God klem til deg. Håper du får det bedre snart!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier