Krangler ofte med mamma

Hei

Jeg forstår godt at du blir frustrert av all kranglingen mellom deg og mamma. Hvis du får panikkanfall når dere krangler sier det meg at dette er en stor følelsesmessig belastning for deg! Det kan tenkes at dersom du i tillegg strever med venner og kjenner det ensom til tider, blir dette en tilleggsbelastning som gjør at panikkanfallene lettere kommer. Det er for stort "trykk" på innsiden av deg, rett og slett. Det er ikke noe godt å ha det sånn!

I forhold til kranglingen tenker jeg at foreldre godt kan bli irriterte og sure på ungdommene sine innimellom, det er helt normalt. Men det er ikke greit å si stygge ting til barna sine når man blir sint, eller å starte krangler uten grunn, slik du forteller om at skjer hjemme hos deg. Det bør være moren din sitt ansvar å skape trygg stemning og å eventuelt "reparere" ved å gi en klem eller si unnskyld når krangelen går over styr. Hvis ikke det er sånn hjemme hos deg er det ikke greit. Jeg tipper at mamma egentlig syns det er veldig slitsomt hun også!

Det er lett å svare surt tilbake når noen starter en samtale med sure kommentarer, og da har man det gående. Etterhvert blir gjerne en slik måte å snakke sammen på til et fast "mønster" og man klarer ikke slutte å krangle. For følelser og stemninger er på en måte "smittsomme" om en lar seg smitte. For å ikke bli smittet eller påvirket av andres dårlige humør, må en være veldig bevisst. Og det er ikke lett i familie hvor alle kjenner hverandre så godt. 

Det kan selvsagt være mange andre grunner og, til at moren din er sur og hever stemmen. Det kan være at hun opplever at du er sur og ikke respekterer det hun sier og bestemmer. Er dere mange som bor sammen i huset kan det være at moren blir veldig sliten av dette, og tar det ut over deg. Er moren din kanskje trist, stressa og/eller bekymret for noe som egentlig ikke har med deg og gjøre kan det likevel påvirke humøret hennes når de er sammen med deg. Mye kan altså ligge bak. Hvordan tror du moren din har det med seg selv om dagen?

Jeg syns du skal forsøke å si til henne at du ikke har det så bra! Kan du ta initiativet til en rolig prat tror du? En prat dere kan ha i fredstid, altså på et tidspunkt dere ikke krangler. Der du forsøker å si litt om hva du opplever at skjer mellom deg og henne - og hva du skulle ønske kunne bli annerledes? Forsøk å tenk nøye igjennom hva du kan gjøre annerledes også: Selv om ikke du gjør noe feil - hva skjer som regel i forkant av at mamma blir sur og sier stygge ting? Kan du se noen mønstre som gjentar seg som du kan si litt om til mamma? Forsøk å legge vekt på hva du skulle ønske skjedde istedenfor at dere krangler. Forsøk å legge vekt på det du tror kan løse problemet. 

Og prøv også å tenke tilbake: Når, tidligere, er det at du og mamma hadde fine stunder der du opplevde at det var god stemning mellom dere? Kan du si noe om dette til henne? Hvis dere gjør en aktivitet sammen kan det hjelpe? Ofte er det lettere å få til gode samtaler når man er aktiv sammen fremfor at man kretser rundt hverandre i samme rom. Kanskje du skal ta utfordringen med å invitere med mamma på en aktivitet som gir dere en god felles opplevelse? Det kan være en lur måte å endre det som er vanskelig på: Å starte med noe helt annerledes, noe positivt for dere.

Det kan også være lurt å si til mamma det du opplever av vanskeligheter med venner. Kanskje får hun større forståelse for hvordan det er å være deg i hele ditt liv, når hun også får innblikk i denne delen. Hvis du ikke vil snakke med mamma om dette syns jeg faktisk du skal gå til helsesykepleier på skolen din og fortelle det til henne. Det er viktig å få satt ord på problemer som oppstår, og få hjelp til å løse dem. Ingen skal bære på vonde ting alene! Og jeg er sikker på at helsesykepleier kjenner godt det sosiale miljøet på skolen din og kan komme med innspill i forhold til dette.

Jeg håper dette ga deg litt inspirasjon. Les gjerne artiklene jeg har lagt ved under, de har vi laget for å gi tips til ungdommer som står i lignende situasjoner som deg. Det er fint at du tar grep når det blir for vanskelig i livet - både med venner og hjemme. Jeg ønsker deg lykke til. Håper det blir bedre mellom deg og moren din snart!

Vennlig hilsen familieterapeuten