Har ikke et godt forhold til moren sin

Hei

Det høres ikke ut som du har det noe godt hjemme. Det du forteller at moren din sier og gjør er ikke OK. Det er for eksempel ikke OK å kalle barnet sitt for kukunge og drittunge, uansett hvor sint man blir som forelder. 

Selvsagt er det lov som foreldre å bli irriterte og sure på ungdommene sine innimellom, det er helt normalt. Men det er ikke greit å si stygge ting til barna sine når man blir sint, eller å krangle så mye med barna at de løper opp på rommet og låser seg inne i frykt. Det bør være moren din sitt ansvar å skape trygg stemning og å eventuelt "reparere" ved å gi en klem eller si unnskyld når krangelen går over styr. Hvis ikke det er sånn hjemme hos deg, hvis ingen bryr seg eller kommer opp til deg etter en krangel, er det ikke greit.

Det kan selvsagt være mange grunner til at moren din krangler og kjefter så mye, og sier nedlatende ting. Det kan være at hun opplever at du er sur og ikke respekterer det hun sier og bestemmer. Er dere mange som bor sammen i huset kan det være at moren blir veldig sliten av dette, og tar det ut over deg. Er moren din kanskje trist, stressa og/eller bekymret for noe som egentlig ikke har med deg og gjøre kan det likevel påvirke humøret hennes når hun er sammen med deg, og hun "tar det ut" på deg. Kanskje lærte ikke moren din å håndtere sinne og vanskelige følelser selv, da hun var barn. Hvis hun vokste opp med foreldre som krenket henne er det naturlig å tenke at hun fortsetter med samme type adferd mot deg, fordi det er slik hun er vant til å løse konflikter. Mye kan altså ligge bak, og dette er bare mine gjetninger. Det er ikke sikkert du kjenner til årsakene til din mors oppførsel. Men tenk litt over hvordan du tror moren din har det med seg selv om dagen. Da kan du i det minste betrygge deg selv med at dette ikke handler om deg men om henne! Du gjør ikke noe galt. Du skal få være den du er, med de karakterene og den kroppen du har. Det er moren din som trenger å endre seg så hun kan bli en tryggere og mer støttende mor for deg. 

Så altså; uansett hva som er grunnen til at hun oppfører seg slik hun gjør er det ikke OK! Jeg syns du skal forsøke å si til henne at du ikke har det så bra med henne. Kan du ta initiativet til en rolig prat tror du? En prat dere kan ha i fredstid, altså på et tidspunkt dere ikke krangler. Der du forsøker å si litt om hva du opplever at skjer mellom deg og henne og hvor lei deg du blir når hun sier stygge ting til deg. Si gjerne også hva du skulle ønske kunne bli annerledes. For eksempel at dere fikk et bedre forhold og at hun kom inn til deg på rommet ditt når du er lei deg. Det kan være fint for moren din å høre hva du trenger! Forsøk å legge vekt på hva du skulle ønske skjedde istedenfor at dere krangler. Forsøk å legge vekt på det du tror kan løse problemet. Hvis du tenker at det ikke er mulig å ha en slik prat med mamma og at hun ikke vil forstå bør du prøve å si ifra til pappa. Kanskje han kan hjelpe deg å formidle videre?

Det viktigste er i alle fall at du snakker med en voksen om hvordan du har det. Dersom det blir vanskelig å snakke med de hjemme så bør du gå til helsesykepleier på den skolen du går på. Hun kan snakke med deg om det du opplever hjemme og hun kan være en god støtte. Hvis du vil kan hun hjelpe deg med å invitere mamma og/eller pappa til en prat. Da har du med deg en ekstra voksen i samtalen, og det vil være lettere å formidle det du vil si uten at det blir krangling med en gang. Hvis ikke det heller hjelper tenker jeg at du bør kontakte barnevernet og fortelle til dem det du har fortalt her. Så vil de vurdere sammen med deg hva du bør gjøre videre.

Jeg håper dette var nyttig for deg. Les gjerne artiklene jeg har lagt ved under, de har vi laget for å gi tips til ungdommer som står i lignende situasjoner som deg. Det er fint at du tar grep når det blir for vanskelig hjemme. Jeg ønsker deg lykke til. Håper det blir bedre mellom deg og moren din snart!

Vennlig hilsen familieterapeuten