Mamma går inn på rommet uten at jeg vil - brudd på privatliv

Hei

Jeg skjønner veldig godt at du ikke liker det når mamma låser seg inn på rommet ditt uten samtykke fra deg. Likevel er det nok ikke noe helt klart svar på spørsmålet ditt om det er brudd på privatliv eller ikke.

Men det jeg kan si, er at nå som du er så gammel som 17 år bør du få bestemme det meste selv av det som angår din fritid og ditt privatliv. Dette står som din rettighet i barnelovens paragraf 33. En av de tingene du bør få lov til er å låse døra til rommet ditt og få være alene når du trenger det.

Men samtidig er det slik, at dersom moren din har grunn til å bekymre seg for deg så har hun kanskje et ønske om at du ikke låser deg helt inne. Det kan f.eks være om hun er usikker på om du driver med ting på rommet ditt som kan være skadelig på noe vis. Det kan være mistanker om alkohol/rus, om du skader deg selv, om du ikke sover om natten når du skal, osv. Grunnen til at moren din da har rett til å låse seg inn, er at i den samme barneloven står det at foreldre også har plikt til å gi omsorg. Og hvis moren din mener at du hindrer henne i dette ved å låse døren og ikke slippe henne inn så kan hun altså kreve at du låser opp innimellom. Men hun bør ikke gjøre det når du er borte, hun kan gjøre det sammen med deg. Hun bør i alle fall ikke ta vekk døra, det er å gå langt over streken.

Jeg tenker, ut ifra det du skriver, at moren din bør finne andre måter å kommunisere med deg på enn å "snoke" i sakene dine for å finne ut om du har gjort noe. Det høres ut som dere genrelt sett strever med kommunikasjonen hjemme. 

Kunne du snakket med moren din om det du opplever med henne som er vanskelig? Det er lurt å snakke sammen når man er venner og ikke i utgangspunktet krangler eller har starta en diskusjon. Du kan si til henne det samme som du har skrevet her: At du noen ganger skulle ønske at hun hørte mer på det du sa og at hun lot deg prate ferdig. Du kan også si hvordan det føles for deg når dere krangler så mye. Klarer du å fokusere på hvordan det er å være deg - og ikke kritisere henne - så har du fått til noe bra. Det er når man føler seg misforstått eller kritisert at man avbryter og begynner å klage tilbake. Hvis du leser denne artikkelen om hvordan man kan prate med foreldre som ikke forstår får du mange supre tips til hvordan du kan forberede deg til en slik samtale.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Under svaret mitt har jeg lagt ved noen flere artikler som har tips til hvem du kan snakke med dersom det ikke blir noe bedre hjemme. Lykke til, håper moren din vil høre på deg dersom du forsøker å fortelle henne hvordan du har det. 

Vennlig hilsen familieterapeuten