Spørsmål og svar

Hei!

Det er helt forståelig at du reagerer på moren din. Hun sier stygge og sårende ting, hun har ingen grunn til å ta en så dårlig tone ovenfor deg. Jeg kan tenke meg at hun ikke snakker sånn til andre voksne, så hvorfor skal hun snakke sånn til barnet sitt? Kanskje ser hun ikke selv hvor feil det blir.

Voksne som har mye å tenke på eller har problemer med sine egne følelser ser nemlig ikke alltid seg selv utenfra. De kan gjerne "ta ut" sinne mot barna sine uten at de forstår hvor mye det sårer. Er det litt sånn med moren din, tror du? At hun har noen egne problemer? Men - uansett hva det er som er vanskelig for henne så må hun finne bedre måter å kommunisere med deg på. Det er et ansvar hun har som voksen.

Jeg håper du kan tenke at uansett hvilke stygge ord moren din sier til deg, så er det hennes problem og ikke din skyld.

Jeg lurer på om det er psykisk vold du opplever hjemme, dersom det ofte er krenkelser og stygge ord mot deg. Det skal være trygt å snakke med foreldrene sine. Men det kan høres ut som at moren din styrer deg med humøret sitt. Det er ubehagelig å være sammen med andre som er sinte, man blir på en måte tvunget til å forsøke å gjøre dem blidere. Men mamma er som sagt voksen og da må hun klare å ha kontroll på humøret sitt.

Du skriver at du ikke orker å leve mer med den situasjonen du har nå. Det er forståelig. Jeg lurer på om du har noen andre du kan dra til for å få litt pause fra moren din? Det kan være besteforeldre, en tante/onkel, familievenner eller en av dine venner. Det går an å be om å få komme mer på besøk - eller til og med bo hos andre i en periode, fordi ting hjemme er strevsomt. Ettersom dere ikke har så stor plass hjemme der du bor kan det være ekstra deilig med en pause. Den du eventuelt drar til, kan også snakke med moren din for deg. Noen ganger har voksne lettere for å høre på andre voksne, fremfor barna sine. Det å fortelle andre hvordan ting er hjemme - det er ikke å sladre, det er å ta vare på egne grenser. Jeg håper du har noen andre å gå til.

Ellers, er det jo slik at hvis ting er så vanskelig med moren din at du kjenner det ikke går an å bo med henne lenger, så er det barnevernet du skal kontakte. De er vant til å snakke med barn/ungdom som opplever psykisk vold. Dersom du ringer dem kan de snakke med deg om hva du bør gjøre videre i akkurat din situasjon. De gir også veiledning til foreldre om hvordan ting kan bli bedre hjemme, så kanskje kan de hjelpe moren din.

Jeg legger i tillegg ved en fin tekst her, som jeg vil du skal lese. Den handler om det å oppleve krangel og bråk hjemme, og hva man kan gjøre da.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Det er fint at du tar grep og gjør noe for å passe på deg selv, når du blir snakket nedsettende til. Jeg håper moren din forstår alvoret og at ting blir bedre. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no