Jeg vil dø!

Jente, 13

Hei Jeg skal gå rett på sak og si at jeg vil dø. Eller i hvertfall skade meg skikkelig. Livstruende. Sånn at jeg kan høre mamma og pappa gråte pga meg. Fordi de er glade i meg. Jeg har det ikke bra. Jeg får ikke sove, jeg tror jeg har angst, jeg kutter meg selv og jeg gråter nesten hver kveld. Men hvorfor meg? Jeg burde være takknemlig ikke sant? Jeg som har det så bra, men det føles jo ikke sånn. Hvorfor klarer jeg ikke å sette pris på det foreldrene mine gjør for meg?? Jeg har allerede bestemt meg for at jeg vil ta livet mitt. Men samtidig vil jeg ikke at mamma ig pappa skal havne i problemer. Hva om de tror at jeg tok livet mitt fordy jeg blir slått, misbrukt eller lignende. Jeg vil ikke at barnevernet skal ta søsknene mine fra mamma og pappa! Kan de gjøre det? Jeg kan heller ikke fortelle mamma, pappa eller noen andre at jeg ønsker å dø, har angst og er deprimert, for fra utsiden ser jeg helt normal ut. Ingen kommer til å tro meg. Takk.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 13 år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du har det vondt og at du får tanker om å få slippe og ha det slik. Men du trenger ikke dø!

Vi vet at selvmordstanker ofte handler om at man vil at det som gjør vondt skal forsvinne mer enn at man faktisk vil dø. Selv om du har det vondt nå så trenger ikke det bety at det alltid skal være slik. Det blir bedre!

Det høres ut som du vil skade deg slik at moren og faren din skal bry seg om deg. Kanskje du savner at de gir deg oppmerksomhet og spør hvordan du har det?

Det er ikke bare lett og bli ungdom. Man skal på en måte bli stor og løsrive seg samtidig som man kan trenge både støtte og en god armkrok hos foreldre når man har det vondt. Det er ikke farlig å be om støtte!

Dersom du sender ut signaler til andre om at du har det bra og at alt er fint så vil heller ikke de rundt forstå at du strever. Jeg tror at ditt ønske om å skade deg selv eller dø på er rop om at noen skal spørre deg om hvordan du egentlig har det.

Jeg vil sterkt anbefale deg å si til foreldrene dine at du strever. På denne måten gir du et signal til dem at du strever og de vil hjelpe deg. Du trenger ikke bære på alt helt alene! Vi trenger alle noen rundt oss når vi har det tungt og vanskelig!

Jeg vil også råde deg til å snakke med helsesykepleier på skolen din. Noen ganger er det også veldig fint å prate med noen andre. Det hjelper deg til å sortere i tanker og følelser og på denne måten forstå bedre hvorfor du har det så vondt.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg.

Du er god som gull og du fortjener å ha det bra! Men det er også slik at de rundt oss ikke alltid kan forstå at vi strever og da må vi si det.

God klem til deg!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 18.5.2019

Oppdatert: 18.5.2019