Jeg har lenge følt at jeg ikke orker mer av dette livet...

Hei jente 14 år

Takk for at du skriver til oss og forteller hvordan du har det. Jeg forstår at du har det vanskelig og at du strever med å finne løsninger på hvordan det kan bli bedre. Så fint at du kan si det til oss!

Når man får tanker om at man vil dø så har man suicidale tanker. Tankene i seg selv er ikke farlige men de er selvsagt slitsomme og vonde. Dersom man aktivt ønsker å dø og planlegger eller er redd for at man skal miste kontrollen så er man det vi kaller suicidal.

Vi vet at selvmordstanker oftest betyr at man har det vondt og at man vil at det som er vondt skal forsvinne mer enn at man faktisk vil dø. Kan det være slik for deg tror du? 

Du sier du strever i sosiale situasjoner spesielt hvor du må spise sammen med andre. Du kjenner også på stress og press i forhold til skole. Dette er jo slitsomt! Men om det kan være en trøst for deg så er det mange som har det som deg så du er ikke alene!

Har du  noen rundt deg du kan prate med? Du trenger ikke fikse alt helt alene! Når vi går med alt for oss selv så vokser ofte de utfordringene man har og tilslutt blir det vanskelig å finne løsninger eller se for seg at livet kan bli bedre. Men det blir det! Du trenger ikke dø - du trenger å snakke med noen!

Jeg vil anbefale deg å snakke med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Der kan du si det du sier til oss. Helsesykepleier har god erfaring og mye kunnskap om ungdom som strever.

Ut fra det du forteller så kan det være at du har fått angst og/ eller sosial angst i situasjoner hvor du er med andre. Det trenger ikke være det men dette kan helsesykepleier hjelpe deg å finne ut av. Det er ikke uvanlig at man får angst etter at man har strevd med spiseforstyrrelser. Dette kan være at man strever med følelser og selvbilde. 

Du er god som gull!

Jeg vil også anbefale deg å snakke med foreldrene dine og fortelle at du har det tungt for tiden. Det å ha noen som kan støtte deg og trøste deg vil gjøre at du føler deg mindre alene og trist. Dessuten er det å slippe og late som er bare bra veldig slitsomt det også. Foreldre forstår ofte mer enn vi tror og de vil hjelpe barnet sitt som strever.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier