Jeg vil ikke føle mer...

Hei kjære deg!

Takk for at du våger fortelle til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du bærer på mye vondt helt alene og at det kan kjennes både tungt og håpløst ut.

Det er ikke rart du gruer deg til mat og helse! Det er ikke unormalt at man gjør det når man har slitt med spiseforstyrrelser. Dette kan være en slags bivirkning av sykdommen. Det å utfordre seg i sosiale situasjoner hvor det er mat kan for mange være veldig veldig vanskelig.

Vi vet at selvmordstanker er et symptom og at man har det vondt. Ofte så betyr tankene at man vil at det som er vondt skal forsvinne.

Hvis jeg forstår deg rett så er det så ubehagelig for deg i mat og helse at du vil heller dø enn å utsette deg for det?

Da vil jeg få lov til å si til deg at du trenger jo ikke dø! Du trenger hjelp slik at du kan få det bedre og at du slipper og grue deg til mat og helse.

Jeg vil sterkt anbefale deg å snakke med foreldrene dine og læreren din. Det å slippe og late som og å ha noen som kan heie  og støtte vil gjøre at du får det bedre. Det å holde alt for seg selv er tungt og tankene og de vonde følelsene vokser. Da kan det bli vanskelig å se løsninger eller tenke at man kan få det bra igjen. Men det kan man!

Vi har alle følelser. Du er nå i en alder hvor det skjer mye med kropp og hjerne og følelsene kan være mer intense og sterke. Det er slitsomt - men du er ikke alene! Det er mange som strever og du er ikke alene!

Jeg forstår at det er vanskelig for deg å prate med helsesykepleier. Men jeg vil råde deg til å gjøre det likevel. Helsesykepleier har god erfaring og kompetanse med å hjelpe ungdom som strever. 

Det kan være at du og helsesykepleier kan bli enige om hva foreldrene dine bør vite og om du trenger oppfølging fra BUP? 

Du trenger ikke sitte med alt helt alene! Det er hjelp å få og selv om det er tungt nå så vil det ikke alltid være slik. Det blir bedre kjære deg!

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese. Kanskje du kan kjenne deg igjen i noe der?

Pass godt på deg selv! Du er god som gull

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier