Føler meg håpløs, talentløs, dum, gruer meg til fremtiden. Hva gjør jeg

Hei, du!

Kjære deg - det høres ut som det er litt kaos inni deg og at du har det ganske vanskelig og har hatt det slik en stund.

Du forteller om både håpløshetsfølelse, følelse av å være talentløs, at du gruer deg når du tenker på fremtiden og ellers har det vanskelig i relasjonen til deg selv. Det høres ut som at selvfølelsen din er lav og at du kan tenke mye vanskelig om deg selv. Det er veldig slitsomt og vondt å ha det sånn!

Det er veldig vanskelig å tenke på at foreldre og andre man er glad i skal dø en gang og dermed bli borte fra livet vårt. Dette er noe av det vanskeligste med å være menneske. Samtidig så er det også slik at dette er noe vi mennesker har til felles at vi må oppleve og det er støtte og hjelp å få fra andre når livet er ekstra tungt. Det er også viktig å minne seg selv på at man som regel ikke mister alle på en gang (heldigvis) og at man dermed ikke er alene. Det er også sannsynlig at du får ha foreldrene dine i veldig mange år til ettersom du bare er 13 år. Vi får ingen garantier i livet - men sannsynligheten for dette er absolutt på din side.

Du er nok ikke alene om å ønske å flytte seg tilbake til noe som var trygt og godt (NRK-serier du likte før f.eks) når livet er ekstra tungt. Det er ikke noe rart i å ønske seg tilbake til en annen tid og kanskje også til følelsene og tryggheten man følte på da. Vi mennesker liker ofte både det kjente, trygge og tradisjoner og det høres lurt ut og normalt ut å ønske å se litt på "gamle ting" når du kjenner at du har det tungt.

Det høres lurt ut å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg dersom du kjenner at du har mistet alle interesser og bare ønsker å spise og sove bort følelser. Dette kan man gjøre i veldig korte perioder men dersom det blir et mønster over tid så er det absolutt ikke bra og det kan gjerne utvikle seg i en vond sirkel. Det høres ut som at følelsene dine og tankene dine er vanskelige nå og slik skal du ikke trenge å ha det.

Jeg råder deg til å ta kontakt med fastlege (sammen med foreldre) for å be om henvisning til BUP/psykolog ved behov. Du kan også snakke med f.eks helsesykepleier på skolen, en lærer du stoler på, foreldrene dine eller andre voksne i familien eller helsestasjon for ungdom.

Ønsker deg alt godt.

Du er verdifull og viktig og det alt det vanskelige du tenker om deg selv stemmer ikke. Alle mennesker har mange ting vi ikke får til - men det betyr ikke at vi er talentløse eller håpløse av den grunn. I vanskelige perioder kan det likevel være lett å tenke sånn.

Med vennlig hilsen fra psykologen