Oldeonkelen min døde i dag og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du er usikker på hva du skal gjøre med dette.

Døden er en normal del av livet, og samtidig er det noe av det vi mennesker ofte synes er skumlest å tenke på.

Det at noen vi kjenner, har møtt og likt dør er trist fordi de forsvinner, og så minner det oss samtidig på at vi selv skal dø en dag og alle vi kjenner.

Grunnen til at det kan være skummelt og trist å tenke på er både fordi det er stressende å tenke på at vi skal blir triste for at andre forsvinner, og fordi døden er mystisk og vanskelig å forstå.

Det er altså helt normalt å få mange tanker og følelser knytta til at noen dør og vi tenker på døden, og det er også normalt å oppleve at noen vi kjenner dør.

Det skjer for alle, før eller siden.

Det vi kan bruke følelsene og tankene som kommer når noe skjer oss i livet til, er å forstå hva som er viktig for oss, og hvordan vi vil leve livene våre.

Hvem har du lyst til å bruke tid sammen med? Hvilke mennesker og opplevelser er viktig for deg? Det er ting som kan bli klarere for oss når vi mister noen.

Så er det også fint å kunne snakke med noen om hva vi tenker og føler. Ikke fordi det er sykt å tenke eller føle mye forskjellig som du gjør nå, men fordi det er en viktig del av det å være menneske å kunne dele med andre mennesker.

Vi er flokkdyr, og vi trives best om vi ikke sitter alene med alt vi opplever og lurer på.

I tillegg er det en måte å lære om hva andre tenker og føler. Kanskje er det noen rundt deg som har det likt som deg? Eller har opplevd noe liknende før?

Hvordan tror du det ville være å snakke med foreldrene dine om det du skriver til oss om her for eksempel? Eller har du venner eller andre du kan snakke med?

Det kan kjennes ensomt ut å være trist alene, og det i seg selv vil kunne gjøre deg mer trist. Da er det fint å søke trøst og støtte hos andre. Litt som du er i gang med når du skriver til oss.

Noen ganger blir tanker og følelser vi kan få også skumlere hvis vi ikke er vant til å snakke om dem eller høre andre fortelle om dem.

Hvis det er litt sånn i din familie at dere ikke forteller hverandre så mye om hva dere føler eller synes, så kan dette kjennes mye skumlere ut enn det er.

Det er heller ikke farlig, men det kan være greit å huske på om du blir stressa av dine egne reaksjoner.

Det er ikke farlig å bli lei seg, eller kjenner på noen følelser. Hverken følelser eller tanker er farlige. De kommer og går, og er en naturlig del av det å være menneske.

De er viktige for å fortelle oss og andre hva vi synes om det som skjer med oss og rundt oss, og vi kjenner ofte på de samme tingene selv om det ikke alltid er til samme tid.

Jeg håper dette ga deg litt svar på det du lurte på, og ønsker deg lykke til videre med sorgprosessen og livet ellers.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no