Jeg klarer snart ikke mer og jeg klarer ikke si hvordan jeg har det...

Hei!

Jeg forstår at du har det vanskelig nå og at du får vonde tanker om å få slippe og ha det så vondt! 

Vi vet at selvmordstanker er et symptom på at man har det vondt inni seg og at man vil at det som er så vondt skal forsvinne. Da kan mange finne trøst i slike tanker. Men vi vet at det å snakke med noen om det som gjør at man vil dø hjelper.

Jeg forstår at du ikke vil snakke med foreldrene dine - du har sikkert gode grunner til det.

Mitt beste råd til deg er å si fra til BUP om det du sier til oss. Dersom du ikke får sagt fra så vet de heller ikke hvordan du faktisk har det. BUP har god erfaring og kompetanse med å hjelpe ungdom som strever. Dersom du ikke vet hva du skal si  - så kan du si det. Da kan dere sammen finne ut av hva som gjør at du har det så vondt.

Selv om du har blitt vurdert for innleggelse så trenger ikke det bety at du ikke skal få det nå. Det er viktig at du sier fra selv om det er slitsomt! Du trenger ikke dø! 

Det er også helsesykepleier på skolen og på helsestasjon for ungdom som jeg vil anbefale deg å snakke med.

Mange har nytte av å skrive ned alle sine tanker og følelser i en bok. Som en slags dagbok som bare er din. Det kan gjøre at du får sortert litt i det som kan virke kaotisk og uoversiktlig for deg. 

Du kan også skrive til BUP dersom det er lettere å si fra om hvordan du har det på den måten. Det er det mange som gjør!

Jeg vil også minne deg på at selv om du har det vondt nå så vil det ikke alltid være slik. Det kommer til å bli bedre og du trenger ikke skade deg eller dø.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Håper du får det bedre snart. Du er god som gull! God klem til deg.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier