Jeg har selektiv mutisme

Hei!
Så vondt at du har mer selvmordstanker og at du kjenner på mer håpløshet nå. Jeg forstår at du har det vanskelig og at du går med mye inni deg.

Når vi går alene med alle våre tanker og bekymringer så kan de vokse og det kan bli vanskeligere å finne gode løsninger på det som er strevsomt for oss. For mange så kan selvmordstanker komme som et utvei eller løsning. Jeg vet ikke om det er slik for deg men vi vet at tankene ofte betyr at man vil at det som er vondt skal forsvinne mer enn at man faktisk vil dø.

Tankene i seg selv er ikke farlig men dersom man er redd for å miste kontrollen bør man få hjelp!

Jeg forstår at du har selektiv mutisme og at det gjør at du ikke helt får til å snakke med noen om hvordan du har det. Da kan det sikkert være frustrerende at mange råd omhandler å snakke med noen og å være åpen.

Det finnes mange måter og få hjelp på selv om man har selektiv mutisme. Det går f eks an å chatte med noen – og anonymt dersom det er bedre.

Jeg vet ikke hvordan det er for deg – men vi vet at det for mange kan hjelpe dersom man kan gå til psykolog over tid slik at man kan bli trygg og få lov til å bruke tid på å bli kjent og åpne seg opp med det man strever med.

Hvordan ville det være for deg å snakke med foreldrene dine? Kan de hjelpe deg å bestille time hos fastlegen for henvising til psykolog?

Det å tenke på at det ikke finnes hjelp forsterkes også håpløsheten. Jeg håper du våger og tenke på at selv om det er vondt nå så vil det ikke alltid være slik og at det finnes hjelp selv om det er vanskelig å prate.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Håper du får det bedre snart. Du er god som gull!

God klem til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier