Foreldrene mine har ikke vært så personlige i oppoveksten min.

Gutt, 17

Hei. Gjennom hele oppveksten har jeg alltid følt at foreldrene mine ikke har vært personlige nok med meg. Jeg er den typen som aldri ville feire bursdager og gjorde det heller aldri ila. barndommen fordi foreldrene mine ikke skjønte hvordan ting foregikk. Jeg ungikk foreldresamtaler og jeg droppet sosiale sammenkomster med foreldre og elever på skolen rett og slett fordi foreldrene mine ikke er sosialt "oppegående". De kunne ofte bare sitte helt alene på telefonen ved sånne settinger. I tillegg til dette så har foreldrene mine vært veldig dårlig når det gjelder høytider som påske, jul og bursdager. Jeg måtte selv da jeg var yngre kjøpe inn påskeegg mor kunne gjemme, og jeg måtte innføre juletradisjoner som gaver fordi familien min ikke visste hvordan ting fungerte. Når det galt bursdager så fikk jeg alltid penger av foreldrene mine og de sa lenge før bursdagen hva jeg skulle få penger til, fordi de aldri fikk til å arrangere en overraskelse. Hvordan kan jeg håndtere disse følelsene?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei gutt 17 år

Takk for at du skriver til oss og forteller om din oppvekst og hvordan den har påvirket deg. Jeg syns du viser god innsikt og forklarer godt hvordan det har vært for deg å vokse opp med dine foreldre.

Jeg forstår at du skammer deg over foreldrene dine. Først og fremst vil jeg si at det ikke er din skyld at de gjør som de gjør. De har sikker gjort det de kunne også har ikke det vært nok for deg. Det har gjort at du har tatt på deg mye ansvar gjennom livet.

Har dere snakket i familien din om tradisjoner og hvordan man feirer? Det er ikke alle som er opptatt av det mens det høres ut som er viktig for deg. Da kan du si det. Det er helt greit å si fra!

Jeg støtter deg i at du burde snakke med noen om dette for å bearbeide og sortere i alle følelsene du bærer på. Det kan være tristhet, skam, skyld, sinne og enda så kan du sikkert også kjenne på at du er glad i dem. Det kan fort bli kaotisk og derfor viktig å få sortert i det.

Jeg vil anbefale deg å snakke med fastlegen din som kan henvise deg til psykolog. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 2.6.2019

Oppdatert: 2.6.2019