Vil mye heller jobbe, studere eller trene enn å sitte med meg selv.

Gutt, 19

Som oftest liker jeg ikke å ytre mine følelser. Jeg har venner og familie som stoler på meg og er ærlig med meg, men jeg klarer fortsatt ikke å ytre mine følelser. Ansvar er noe jeg har hatt mye av fra en ung alder og folk tar meg for en som har ting på stell og en de kan komme til, men i det siste har det blitt for mye. Noen ganger tenker jeg at jeg skyver mine egne tanker til siden med å få ting gjort. Det har vært positivt for meg så langt siden jeg har fått til mye på kort tid, men er det noe som kommer til å påvirke meg senere? Vil mye heller jobbe, studere eller trene enn å sitte med meg selv. Hver gang jeg har for masse tid, som er sjeldent, overtenker jeg alt fra min egen framtid til det de rundt meg trenger. Føler at jeg nesten blir numb emosjonelt og istedet for å innrømme det maskerer jeg det med mine oppnåelser. Er det noe jeg kan gjøre for å klare å være for meg selv uten å føle at jeg faller bak eller ikke stiller sterkt nok? Vil bare ha forståelse over mine følelser.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no og deler litt av historien din med oss.

Som du skriver så har du alltid likt å gjøre ting, være pragmatisk, få resultater og mestre.

Det er vel og bra det, men hvis du over lang tid overser og unngår å forholde deg til det som skjer på innsiden, så skjer det som har skjedd nå. Du blir nummen.

Å ta vare på innsiden er minst like viktig som å ta vare på det som skjer på utsiden.

Du må rett og slett ta følelsene dine på alvor, våge å kjenne etter, være sårbar. Strategien din har vært å overse følelsene, gjøre noe praktisk om du har kjent på vonde (eller uønskede) følelser.

Negative følelser, som skam, skyld, tristhet, frykt o.s.v. er ikke farlig for oss eller noe vi må flykte fra. Våg å kjenne på, være i, beskrive, snakke om og pust inn i de følelsene som er ubehagelige. Ofte må vi våge å være der, for å komme oss ut av de igjen.

Det var kanskje ikke det svaret du ønsket, og det blir en vanskelig vei for deg å gå, nærmest det motsatte av hva du har gjort til nå, men jeg tror det er helt nødvendig.

En god start, kan være å snakke med noen, våge å gå inn i de sårbare følelsene dine og beskrive dem.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 3.11.2024