Venn som blir veldig slitsom for meg.

Hei jente 17 år.

Jeg forstår du strever med dette. Det er ikke lett å plutselig være i fokus for en som strever, kanskje føle seg fanget i et vennskap en selv ikke får så mye ut av, eller et vennskap som tapper en for energi.

Et vennskap skal være gjensidig, begge skal gi. Det skal også vær lystbetont. En kan ikke bare snakke om alt en strever med. En kan ikke være terapeut for en venn. Du har ikke ansvaret for hennes psykiske helse, like lite som hun har det for din. Du har rett til å skjerme deg selv, passe på deg selv og ivareta deg selv. Du er viktigst for deg.  

Jeg tror du må snakke med henne om dette. Hvis du vil snakke med henne om dette, må du sikre deg at dere har god tid. Kanskje skal du innlede med å si hvor glad du er i henne? Da slapper hun av og lytter.

Deretter kan du forklare at du har behov for å være alene noen ganger. Du kan kanskje si at du har ting du strever med og at du derfor har behov for å være alene.

Du må nok også påpeke at hun ikke kan ringe til deg 10 ganger etter hverandre. Hvis du ikke tar telefonen er det fordi du er opptatt eller at du ikke orker å snakke med noen akkurat da. Du kan si at du vil ringe tilbake når du er klar for det. Det kan også bli neste dag, hvis du denne dagen ikke føler for å snakke med noen, eller ikke orker å forholde deg til noen.  

Du må også forklare henne at du har behov for å være med flere av vennene dine, at du ikke bare kan være med henne. Kanskje kan hun være med dere alle noen ganger, når det passer?

Du kan også si at du noen ganger har behov for å være alene med andre venner. Kanskje må du presiserer at det ikke betyr at du er mindre glad i henne, men at du også har andre venner. Dette må hun respektere. Du kan kanskje også si noe om at når du er med andre, at du ikke ønsker kommentarer på det. Hun kan ikke begrense din livsutfoldelse med følelser av surhet eller skuffelse. Det å bli sur eller vise skuffelse, kan være en ubevisst teknikk, for å få det slik en vil. 

Det kan være at en slik samtale blir vanskelig for henne. Kanskje må du sikre deg at du har god tid og at du er opplagt, når du snakker med henne? Kanskje må du også holde åpent at hun kan bli lei seg og føle seg avvist. Dette kan du kanskje også sette ord på, forsikre henne om at du ikke avviser henne som venn.

En slik samtale burde kanskje være hjemme hos henne, der hun er trygg og at har noen hun kan snakke med, etter at du er gått?  

Hvis du synes dette er vanskelig å gjøre alene, kan du alliere deg med helsesøster/helsesykepleier på skolen eller en fagperson på helsestasjon for ungdom. da har dere en tredjeperson som kan styre samtalen, få frem det dere begge ønsker å si. Da har hun i tillegg en som vet hva som skjer, en som kan hjelpe henne hvis hun trenger det, videre.

Du kan også følge henne til helsesykepleier eller en fagperson på helsestasjon for ungdom, slik at hun kan få hjelp med det hun strever med.  

Pass på deg selv! Du er viktig og verdifull! Snakk med vennen din. 

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no