Mamma sier jeg er trist for tiden men det er ingenting...

Jente, 14

Mamma sier at jeg er veldig trist for tiden og det sier vennene mine også. Mamma tror det er noe som har skjedd meg som jeg ikke vil si, men det er ingenting. Jeg bare blir sånn. Mamma sier jeg burde snakke med psykolog osv, men jeg vet at alle sliter, hvorfor skal akkurat jeg til psykolog/helsesøster når jeg vet at det ikke bare er jeg som sliter. Det er bare så mye som skjer osv, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke at plassen til noen som kanskje trenger det mer enn meg. Ja jeg har det litt tøft hjemme, ja jeg sliter med mat, ja jeg sliter met å snakke med andre. Men jeg vil ikke være enda en jente som sliter med stress og angst osv. Jeg vil ikke ha den oppmerksomheten. Det er ikke det at jeg er flau, men ja. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Jeg føler ikke at mine grunner er sterke nokk, selv om det er ille og at det går ut over skolen. Takk for svar.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 14 år

Takk for at du skriver til oss og forteller hvordan du har det. Jeg forstår at du holder mye inni deg og at du er usikker på om det du strever med trenger noen form for hjelp. Jeg er så glad for at du sier dette til oss!

Jeg syns du skal snakke med noen. Du har mange ting du strever med og du trenger ikke fikse alt dette helt alene. Det gir nettopp stress og uro. Noen ganger trenger man noen å prate med som kan hjelpe oss og sortere det vi tenker og føler.

Holder man det helt for seg selv så kan man bli tung og trist.

Det er alltid en god egenskap å tenke på andre men noen ganger må vi også tenke på oss selv og sørge for at vi får den hjelpen vi trenger.

Hvordan ville det være for deg å snakke med moren din om det du sier til oss? Si at du kan være litt trist og at du er mye som skjer for tiden? Det er ikke alltid vi selv vet hvorfor vi er så triste og da er det godt å snakke med noen som kan hjelpe oss å finne ut av det.

Foreldre forstår ofte mer enn vi tror og de vil ofte hjelpe og støtte.

Jeg vil også oppfordre deg til å be om en samtale hos helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Du har gode grunner til å snakke med noen så du trenger ikke bekymre deg for det!

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 27.8.2020

Oppdatert: 27.8.2020