Jeg klarer ikke snakke med foreldrene mine - hjelp meg!

Hei jente 13 år

Takk for at du skriver til oss og forteller hvordan du har det. Jeg forstår at du strever og at du har mange vonde tanker og følelser som det er vanskelig å gi uttrykk for. Det er ikke rart du blir sint eller får lyst til å forsvinne!

Det å ikke føle seg forstått gjør at man holder det man syns er vanskelig helt for seg selv - og da vokser ofte det som er vondt. Da kan det kjennes håpløst og uutholdelig ut. I slike situasjoner er det ikke unormalt at man kan få selvmordstanker eller at man skader seg selv. Det blir en måte og gi uttrykk for at man ikke har det bra - og at man strever med å si det eller gi uttrykk for det på annen måte.

Det å ha tanker om å drepe noen er heldigvis bare tanker og jeg vet at du innerst inne ikke mener det - men at det er en frustrasjon over at du ikke blir sett eller hørt som gjør at du blir sint. Når man blir sint så kan man få sinte tanker og man kan få tanker om å hevne seg eller straffe de som ikke forstår oss.

Du må snakke med noen! Det er mitt aller beste råd. Det å snakke med noen gjør at du får hjelp til å forstå hva som foregår inni deg Du kan få hjelp med å sette ord på hvordan du har det. 

Jeg vil anbefale deg å snakke med helsesykepleier. Der har de god erfaring og kunnskap med å hjelpe ungdom som strever. Det er ikke slik at man alltid vet hva som er vondt og vanskelig - og det er derfor man kan få hjelp til å finne det ut. 

Videre vil jeg anbefale deg å snakke med foreldrene dine. Du kan si det du sier til oss - at det er vanskelig men at du ikke helt har ord for det eller vet hva det handler om. Du kan også si at du trenger å bli hørt - at du kan få fortelle det som er viktig for deg på din måte.

Foreldre gjør oftest det de gjør i beste mening - men det trenger ikke bety at de alltid gjør det som er best for oss. Da kan man fint si fra slik at man kan hjelpe dem med å forstå hva de kan gjøre for å bli en enda bedre forelder.

De aller fleste vil forstå dette - ellers kan man snakke med helsesykepleier som igjen kan gi råd og veiledning til foreldre.

Jeg vil også anbefale deg å skrive ned i en bok som bare er din om alle de vonde tankene dine. Denne kan du vise til noen dersom du tror det kan hjelpe deg - eller du kan ha den for deg selv som en dagbok. Det å få tankene ut fra hodet gjør at de tar mindre plass og man kan føle seg lettere.

Jeg tror at selvskadingen din er en måte for deg å mestre det som er vondt på. Det er veldig mange som gjør det og det har en funksjon. Men dessverre så vil ikke denne strategien fungere så godt etterhvert. Vi vet at det å snakke med noen som kan hjelpe til å sette ord på det som er vanskelig hjelper.

Du trenger ikke fikse alt helt alene! Det finnes hjelp å få! Selv om tankene dine sier at du ikke føler deg forstått og at du er alene om å ha det så vondt så er ikke det riktig. Det er ikke alltid tankene sier vår sannheten. Det er mulig å få hjelp!

Du kan også ringe eller chatte med Alarmtelefonen når du trenger noen å snakke med. 

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til god hjelp.

Håper du får det bedre snart. Du er god som gull - pass på deg selv.

Klem til deg!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier