Ingen forstår hvor vanskelig jeg har det for tiden..

Hei!

Så fint at du kan fortelle til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du ikke har det så bra og at du har hatt det vondt en lang stund. Det kan være frustrerende å merke at man er annerledes og at man ikke lenger er så glad og positiv som man pleier å være.

Det er trist at søsteren din har blitt syk men det er godt at hun er på sykehus og får hjelp. Samtidig så lurer jeg på hvordan du har det med dette? Det at ingen vet kan jo være ekstra tungt og du har sikkert behov for å prate med noen for å få støtte? Kanskje du også er litt bekymret for henne?

Det å føle at man ikke passer inn er ikke godt. Noen ganger forteller ikke følelsene oss det som er sant men jeg vil tenke at det er en grunn til at du føler det slik og det bør du finne ut av. Kan du si fra til hun som pirker på deg og spørre hvorfor hun gjør det?

Du sier du ikke vil snakke med en voksen og det forstår jeg dersom du opplever at du ikke blir forstått. Hvordan ville det være for deg å snakke med helsesykepleier på skolen din om det du sier til oss?

Helsesykepleier har god erfaring og kompetanse med å hjelpe ungdom som strever og det å snakke med noen som kan hjelpe deg å sortere i de vonde tankene og følelsene du har kan gjøre at du vil forstå deg selv litt bedre og kanskje det kan gjøre at du blir mer deg selv igjen?

Det er ikke uvanlig at vi mister oss selv litt når vi ikke har det så bra og når vi har hatt det vondt lenge bør vi få hjelp og det syns jeg du burde få.

Du trenger ikke gå med alt helt alene eller fikse alt helt alene!

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese. Ønsker deg alt godt og at du får det bedre snart. Du er god som gull.

Hilsen psykiatrisk sykepleier