Jeg hater alt og ingenting gir mening lenger.....

Hei kjære deg!

Jeg forstår at du har det vondt nå og at livet kan kjennes urettferdig ut. Det høres ut som du bærer på mange vonde tanker og følelser helt alene. Det vil jeg tro kan kjennes både sårt og ensomt ut. Du trenger ikke dø selv om du har disse vonde følelsene i deg. Det finnes hjelp å få.

Vet du hva det er som gjør at du har det så råttent? Du sier til oss at du er usikker og det er ikke godt. Samtidig så er det å være usikker en naturlig del av livet og vi er det alle i mer eller mindre grad av og til.

Ungdomstiden er spesielt sårbar og det å være usikker på hvem man er og hva man vil er noe de aller fleste vil kjenne på i perioder.

Du forsøker så godt du kan og mestre alt det som er vondt og slik jeg forstår deg så føler du deg kanskje alene og at ingen helt forstår hvordan du egentlig har det. Dine kutt på armen er jo ikke der fordi du er crazy men fordi du har en smerte inni deg som du forsøker å håndtere så godt du kan.

Jeg lurer på om du har noen du kan prate med om det du sier til oss? Foreldre, venner eller andre du har rundt deg og som du er trygg på?

Vi vet at selvskading ofte er en måte og håndtere vonde og uoversiktlige tanker og følelser på. Det er ikke alltid så lett og forstå det som skjer inni oss. Da kan det å skade seg selv være en strategi man kan bruke for å få fokuset bort fra det som skjer på innsiden til noe konkret man kan kjenne der man skader seg. Jeg vet ikke om det er akkurat slik for deg men for veldig mange er det slik.

Vi vet at det å snakke med noen hjelper. Det å ha noen som kan sortere sammen med oss og som gjør at man kan forstå seg selv bedre.

Det er ikke alltid så lett for de rundt oss heller og vite hvordan vi har et inni oss dersom vi ikke våger si det. Noen ganger hadde det vært så fint om noen bare forstod oss men det er dessverre ikke alltid det skjer.

Mitt beste råd til deg er å be om samtale hos helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Der kan du si det du sier til oss.

Det å være sint på andre eller føle at livet er urettferdig er helt ok å kjenne på. Men jeg vil råde deg til å finne ut av hvorfor det er slik for deg. Selv om det kan kjennes vondt og vanskelig ut nå så vil det ikke alltid være slik.

Det kommer til å bli bedre igjen!

Jeg anbefaler deg å lese de artiklene jeg har lagt ved til deg. Kanskje du kan kjenne deg igjen i noe der?

Jeg ønsker deg alt godt og at du får det bedre snart. Du er god som gull!

God klem til deg!

Hilsen psykiatrisk sykepleier