Jeg har opplevd vold, blir mobbet og tenker at ingen liker meg. Tips?

Hei kjære deg,

Jeg forstår at du har det veldig vanskelig nå og føler deg alene. Det er vondt å mangle noen du kan stole på, noen som kan gi deg håp om at ting kan bli bedre. Mobbing, trusler og vold er noe ingen skulle trenge og oppleve. Ekstra vanskelig blir det om det skjer samtidig som det er andre problemer i familien din, og foreldrene dine enda kanskje ikke helt har klarer å se dine behov.

Det er også veldig sårt når man deler sin innerste hemmelighet med en venn, som deler det videre og baksnakker! Det sier mer om vennen din enn deg!

Skolen og samfunnet har et ansvar for å beskytte deg og sikre at du får den hjelpen du trenger, alle har krav på en trygg skolehverdag. Det er viktig at du får støtte og hjelp, slik at det settes i gang tiltak for at du kan få det bedre. Dette har de voksne rundt deg ansvar for, både på skolen og hjemme.

Jeg er litt usikker på om du har opplevd vold hjemme, eller om du før har hatt et bra forhold til dine foreldre. Om det ser slik at du før alt ble kaos, har hatt et greit forhold til dine foreldre, vil jeg oppfordre deg til å snakke med dem. De fleste foreldre ønsker at barna skal komme til dem når de har det vanskelig. Mange barn er redd for å såre sine foreldre, mens foreldrene gjerne ønsker mer enn noe annet at deres barn skal fortelle dem hvordan de egentlig har det. Utsettes du for vold hjemme, er en mulighet og kontakte vold og overgrepslinjen. Der kan du få råd og veilednig anonymt.

Når man har vært utsatt for slik behandling over tid, kan det påvirke hvordan man tenker om seg selv og andre. Det er helt forståelig at du kan ha tanker som "alle hater meg", "ingen bryr seg", eller at "ingenting kan bli bedre". Når man har slike tanker, er det naturlig at det kan være vanskelig å be om hjelp, fordi man er redd for å bli avvist igjen eller skuffet. Vonde følelser som skam og frykt for oss til å vil trekke seg unna andre.

Likevel er det viktig å prøve å ikke la disse følelsene stoppe deg fra å søke hjelp. Du fortjener å få oppleve at tankene dine om deg selv og andre ikke nødvendigvis er sanne. Du nevner at ting har vært bedre før, og selv om alt føles håpløst nå, kan det hjelpe og vite at ting igjen kan bli bedre. Mange har perioder i livet der ting virker skikkelig mørkt og håpløst! Det er vanskelig å finne mening og lyst til å fortsette, men dette er ikke noe som varer evig, selv om det oppleves slik.

Du kan selv prøve å snakke med helsesykepleier på skolen. Tanker om selvmord og selvskading er tegn på at du virkelig trenger hjelp, og ingen bør måtte bære på slike tanker alene. Helsesykepleier kan være en trygg og nøytral person som kan støtte deg. De fleste skoler har faste dager hvor elever kan snakke med helsesykepleier, og du kan få fri fra timen for å ha en samtale.

Hvis det er utfordrende å ta kontakt på skolen, kan du også selv oppsøke helsestasjonen for ungdom i kommunen din. De tilbyr gratis samtaler, og du kan gå dit uten å være forpliktet til noe.

En annen mulighet er å bestille time hos fastlegen din, som kan henvise deg videre til den hjelpen du trenger. Dersom du skader deg selv jevnlig og sliter med å spise, kan det være viktig å få hjelp fra BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling). Der jobber det mange dyktige fagfolk som kan gi deg god behandling.

Jeg legger også ved noen anonyme tjenester du kan kontakte for mer informasjon og hjelp om det er vanskelig å ta det første skrittet.

Jeg sender deg mange varme tanker og håp om at du finner den støtten du trenger. Du fortjener å bli hørt og få hjelp til å komme deg gjennom denne vanskelige tiden. Ikke gi opp, det finnes mennesker der ute som bryr seg og vil hjelpe deg!

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no