Spørsmål og svar

Jeg hater å være hjemme, krangler med foreldre, føler meg dårlig.

Jente, 13

Jeg hater å være hjemme. alt familien min gjør irriterer meg uansett hva det er. Jeg hater mamma, vi krangler hver eneste dag. Jeg er stengt inne på rommet mitt med serie, musikk og tiktok hver eneste dag etter skolen. jeg hater å være utenfor rommet mitt. mamma er pissed på meg fordi jeg ga meg selv en eyebrow slit og pappa kommer til å drepe meg hvis han finner ut. jeg hater livet mitt så mye. noen ganger lurer jeg på om det er verdt å leve hvis det er sånn det skal være. mamma og pappa krangler av og til, det gjør det enda vanskeligere å være hjemme. jeg tror jeg har det dårlig mentalt men jeg er ikke sikker. at this point så er jeg bare lei, noen ganger så ler jeg av meg selv fordi jeg er så stygg, feit, dum og ubrukelig. jeg skulle ønske jeg kunne flytte hjemmefra allerede

Hei!

Når jeg leser dine ord, så skjønner jeg at du har det skikkelig tungt akkurat nå og at du kunne ønske du fikk flyttet allerede.

Du har det vanskelig med familien din og du har begynt å tenke veldig negativt om deg selv kan jeg lese. Når du i tillegg skriver at du lurer på om livet er verdt å leve, så blir jeg bekymra for deg.

Er det sånn at du noen ganger har tenkt på å ta livet ditt eller skade deg selv, eller har du gjort noe vondt mot deg selv? I så fall er det veldig viktig at du med en gang snakker med noen voksne. Les i så fall mer her om hvordan du kan gå frem videre. Du fortjener hjelp og du fortjener å få det bedre. Å si ifra er en viktig måte å beskytte seg selv på, det er ikke å sladre eller klage.

Når ting med foreldrene dine er såpass vanskelig kan det være fint å snakke med en annen du har i nettverket ditt. Har du en fin besteforelder, tante/onkel eller f.eks foreldrene til en venn du kjenner godt, som du kunne snakket med?

Du kan for eksempel si noe som dette:

“Jeg trenger å fortelle noe viktig. Jeg har det ikke bra for tiden, jeg føler dårlig om meg selv og jeg krangler så mye med familien. Så jeg trekker meg unna dem. Noen ganger føler jeg at det nesten ikke går an å leve lenger. Jeg trenger å finne ut hva jeg skal gjøre. Jeg håper du kan hjelpe meg med det”.

Dette var så klart bare et forslag, du må finne dine egne ord. Jeg håper og tror at den voksne du snakker med vil ta deg på alvor. Er det for vanskelig å si dette høyt, så kan du skrive det på melding. Eller si det til en venn først og be den hjelpe deg å si det videre. Hvis du kjenner at du vil vekk hjemmefra så er det fint å også snakke med den samme voksne om at du kanskje kan komme mer på besøk til dem? Da får du noen pauser. Jeg håper den du snakker med også kan “stå litt opp” for deg ovenfor foreldrene dine. Det hjelper noen gang at foreldre skjønner mer når andre voksne sier ifra.

Og du, jeg synes det er vondt at du snakker deg selv så mye ned. Jeg vet at når man har det veldig vanskelig er det vanlig å begynne å skylde på seg selv, og å få “harde” tanker om seg selv. Men at du har slike tanker, betyr ikke at de er sanne. Du fortjener å ha det bra, du er verdifull! Og det er helt vanlig at ungdom eksperimenterer litt med utseendet, som f.eks å lage eyebrow-slit. Foreldre kan være uenige og ha sine meninger, så klart, men det er lov å gjøre dette uten å bli redd eller få trusler.

Og du fortjener hjelp selv om du ikke helt vet hva som er galt. Her finner du også flere tips til hvor du kan ta kontakt for å få hjelp, om ting ikke blir bedre hjemme. Det viktigste nå er at du ikke går lenger alene med den vanskelige situasjonen du er i.

Alt godt til deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 11.9.2026

Vi har valgt ut dette for deg

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål