Hvordan kan jeg være en god venn når jeg ikke har så mye sosial energi?

Hei,

Så fint at du skriver til oss om dette.

Det høres ut som en del på en gang, både for deg og for vennene dine. Det er ikke så rart at det kan bli overveldende og litt mye noen ganger.

Det høres også ut som du er ganske klar over dine egne begrensninger når det kommer til hva du kan ta inn og få med deg. Da er det fint å kunne lytte til det. Hvis du kjenner at det blir for mye, så kan det være en god ide å finne ut hva som fungerer eller er passe, og så være klar og tydelig med deg selv og vennene dine på hva du orker og ikke orker.

Det er flott å ville hjelpe andre og være en god venn, men det er ikke noen god ide å slite seg helt ut. Det er heller ikke bra for vennene dine om du blir dårlig av å hjelpe dem for mye, eller at du lovet mer enn du kan holde midt i at de har det vanskelig.

Store problemer som du er inne på med selvmordstanker og vansker over tid kan det være fint at noen voksne har mest ansvar for.

Det er også viktig å si at vi mennesker kan hjelpe hverandre, men vi kan ikke og skal ikke ta helt ansvar for hverandres liv og lidelser heller. Spesielt ikke før vi er voksne, eller har noe spesielt ansvar på grunn av jobb eller liknende.

Det du kan gjøre er å være en god venn på de måtene du får til. Om det ikke er så mye at du kan gå voldsomt inn i det tyngste de sliter med, så er det greit og fint.

Det å ha grenser har vi alle sammen, og når vi er tydelige på hva de er blir det lettere både for oss selv og andre rundt oss. Det kan kjennes vanskelig ut å si i fra om hva en orker eller ikke, og kanskje reagerer noen rundt med å bli sint eller skuffet, men det betyr ikke at det er feil.

Kanskje er det for eksempel sånn at du kan si i fra på hvilke måter det er best for deg å snakke med vennene dine på. Er det på meldinger og liknende, eller er det best ansikt til ansikt.

Noen kan oppleve å få mange meldinger eller kontakt via sosiale medier om at venner har det vanskelig, for eksempel, og det kan kjennes slitsomt ut eller vanskelig å vite hva en skal gjøre med.

Andre kan synes det er mer slitsomt å være mange i en gruppe, for eksempel, eller om det blir veldig lange samtaler. Kjenn etter hva du blir mest sliten av, versus hva som fungerer bedre, og gi beskjed til vennene dine.

Kanskje trenger du bare flere pauser, eller at dere varierer hvor mye som handler om å ha det vanskelig, og hvor mye som handler om andre ting.

Det kan være like viktig å også drive med andre, positive ting sammen, som det er å kunne snakke om det som er tungt. Selv om det er viktig med åpenhet og å kunne fortelle om det en strever med, så kan det bli en måte å forbli i det vanskelige på også.

Jeg håper noe av dette ga deg svar på det du lurte på, eller ideer til hvordan dere kan løse dette i vennegjengen. Jeg legger også ved noen artikler og ressurser til dere.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no