Jeg sliter med å snakke med psykologen min på grunn av tillit og kjemi

Hei,

Så fint at du skriver inn til oss når du synes dette er vanskelig.

Det høres ut som du strever med en flere ting, og at du har hatt det mye vanskelig i livet til nå. Da er det veldig fint at du har fått deg en psykolog å snakke med, og at du er i gang med oppfølging og behandling.

Det er veldig godt jobba, og modig av deg. Det at du strever med å snakke med henne er ikke så rart når det er så mange ting du tenker på og skal jobbe med, og som sikkert har veldig mange vanskelige følelser knytta til seg.

Å streve med tillit og det å snakke med psykologen eller behandler om det som du egentlig vil og bør snakke om, er et ganske vanlig problem.

Det er stort sett alltid vanskelig å snakke om de mer krevende tankene og følelsene vi kan ha, og om forhold til andre mennesker har vært mer krevende enn for folk flest så blir det fort enda verre.

Så det er ikke så rart at dette ikke kjennes helt enkelt ut for deg. Det tenker jeg for det første du kan ha med deg. Du er i en prosess hvor du jobber med dette, og tillit kan ta litt tid å bygge opp.

Du kan for eksempel starte med å snakke om akkurat det med psykologen. Nettopp det du skriver til oss om her, at det i seg selv ikke er så lett å snakke med henne. At du strever med å dele og fortelle om det du tenker du burde eller egentlig har lyst til, og at du har vansker med det.

Psykologer er vant til at det ikke alltid er lett å snakke om alt, og nettopp det å snakke om hvorfor det er vanskelig kan være en viktig del av terapien og det å få det bedre i seg selv.

En annen ting du kan gjøre er å bruke skriving og noe skriftlig i stede for å snakke, kanskje det er lettere.

En del ganger blir det rett og slett for vanskelig å si noe muntlig, vi blir nervøse eller ordentlig redde og uvel, og da er det ikke lett å bruke stemmebåndet eller få frem ordene.

Du kan vise det du har skrevet til oss, eller du kan skrive noe nytt. Du kan øve deg før timer med å skrive ned det du vil fortelle om, eller bruke dagbok for å først begynne "snakke med deg selv" om det som er vanskelig, det du tenker på og føler, før du sier det eller viser det til psykologen.

En annen ting som er mulig er å foreslå at du og psykologen går en tur mens dere snakker. Det å sitte overfor hverandre og ha mye øyekontakt er ganske intenst, og kan i seg selv gjøre det å snakke om vanskelige ting vanskeligere.

Hvis ingen av disse tingene fungerer eller hjelper, og dere ikke finner ut av det sammen, så kan det være dere kan snakke om å bytte psykolog også. Noen ganger fungerer ikke kjemien som den skal, og da kan det være viktig å bytte behandler eller psykolog.

Jeg håper noe av dette ga deg tips til hva du kan gjøre for å få åpnet opp litt mer om hvordan du har det. Jeg ønsker deg masse lykke til videre, og heier på deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no