Jeg prøver, men sliter med å fortelle om det jeg sliter med til psykologen

Hei,

Så bra spørsmål du kommer med her. Det er mange som strever med akkurat det å snakke om nettopp det som de kanskje synes de bør snakke om.

Jeg vil også rose deg for at du jobber med å få fortalt dette. Det høres ut som det er viktig at du får jobbet med dette, og det er bra du er i gang hos psykolog.

Når du har forsøkt det å få fortalt det en del ganger og det er såpass vanskelig, pleier jeg å råde ungdom som deg til å gå tilbake et steg og heller starte med å snakke om at det er vanskelig å snakke.

Målet er at du og psykologen sammen kan få tak i hva det er som gjør at dette blir såpass krevende for deg, og også hva løsningen kan være.

Kanskje kan du få fortalt at du har prøvd å skrive lapp, i alle fall, og så kanskje det kan løsne derfra?

Noen ganger tar ting litt lengre tid enn vi skulle ønske, og selve det å få snakket om hva dere skal snakke om kan være en del av prosessen.

Det er ikke alltid en enkelt grunn til at det blir vanskelig å fortelle, og det kan være ulikt fra person til person hva som gjør det vanskelig. Kanskje stoler du ikke nok på psykologen enda, eller kanskje kjenner du på mye skam og andre ubehagelig følelser knyttet til det du skal si.

Er det noen reaksjoner psykologen kan ha som du er redd for, eller lurer du på hva om skjer når du forteller det du skal fortelle?

Slike ting kan være fint å få frem, og gjerne sammen med psykologen.

Det er generelt alltid en god ide å snakke rundt det å snakke, hvis noe blir vanskelig. Altså, om du kjenner at du ikke klarer å snakke direkte om noe vanskelig, så si i fra at du synes det er vanskelig å snakke.

Kanskje, hvis det også blir vanskelig, kan du klare å levere en lapp til psykologen om at du gjerne har ting du vil fortelle, men at det er vanskelig? Så kommer dere i gang på den måten.

Du kan også bruke det du har skrevet her, enten hele spørsmålet eller den delen om lappen og at du har forsøkt, for å komme i gang.

Her har du allerede formulert noe, og trenger ikke tenke så mye mer på hva du skal skrive eller si.

En del av kjernen i selvskading og spiseforstyrrelser som du nevner at du strever med er at nettopp det å sette ord på og snakke om følelser blir vanskelig. Da er det kanskje ikke så rart at det blir vanskelig også sammen med psykologen.

Du øve på å formulere hva du tenker og føler ved å skrive for deg selv mellom psykologtimene, og så eventuelt ta det med til psykologen når dere har fått løsnet litt hvordan dere skal snakke sammen.

Jeg håper dette kan hjelpe deg videre, og ønsker deg lykke til. Husk også på at psykologen nok er vant til, eller kjent med, at dette er tema som kan være krevende å åpne opp om og snakke om.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no