Spørsmål og svar

Jeg klarer ikke se hvem jeg er eller hvordan jeg skal løse problemene mine

Jente, 18

Jeg føler ikke jeg klarer å se hvem jeg er, eller hvordan jeg skal løse problemene mine. Jeg sliter med mye; forhold til mat og kropp, dårlig selvbilde men høy falsk selvsikkerhet, usikkerhet, klarer ikke finne min plass, har slitt litt med selvskading, følelsene mine svinger, og jeg opplever generelt mye vanskelig psykisk, fordi jeg føler ikke jeg forstår noen ting om meg selv. Hvis jeg tenker over hva som foregår i hodet mitt så kan jeg gråte i noen timer sånn av og på, og generelt bli veldig lei meg. For noen år siden skrev jeg dagbok hele tiden for å forstå meg selv, og jeg følte det funka, helt til jeg begynte å oppleve «faktiske» problemer og motstander i livet. Det er vanskelig å forklare situasjonen, fordi jeg forstår det ikke helt selv, men jeg føler bare at noe ikke er som det skal, og jeg er veldig stressa fordi jeg føler ikke jeg har kontroll. Hva skal jeg gjøre? Har tenkt psykolog, men vet ikke hvordan jeg går fram, og om jeg i det hele tatt får psykolog om jeg ønsker :(

Svar

Hei,

Det høres ut som det er veldig mye vanskelig for deg på en gang. Det er ikke rart du blir overveldet og kanskje synes det er litt vanskelig å forstå alt sammen da. Da er det i alle fall fint at du begynner med å skrive til oss.

Jeg synes også det høres ut som en god ide å skrive dagbok som du forteller om her, også nå selv om du opplever deg som forvirret over deg selv.

Det fine med dagbok er at det ikke egentlig trenger å gi så mye mening. Eller, du trenger i alle fall ikke ha det presset for deg selv, at det skal gi mening.

Det å skrive kan fungere litt som en samtale med deg selv, hvor det kan komme fram noe nyttig om hva du egentlig tenker og føler mens du skriver. Det er noe av det som er det gode med samtaler, at det kan hjelpe oss sortere hva vi føler og tenker når vi må formulere det.

Kanskje er det sånn at i både samtale og skriving akkurat nå så vil du bare kunne skrive at du ikke skjønner hvordan du føler det, eller hvorfor. Men det kan være nyttig i seg selv. Du kan også fokusere på å beskrive hvordan du føler deg, om du ikke kan si hvorfor eller noe mer utdypende.

Kjenner du deg forvirra? Hvordan kjennes det ut i kroppen? Kjenner du deg for eksempel kvalm eller svimmel? Har du en klump i halsen, eller strever du med å kjenne kroppen din - som en ut av deg selv opplevelse?

Selv om du ikke blir helt klok på hva du selv kjenner eller hva dette skyldes, så kan det å svare på noen slike spørsmål hjelpe deg litt på vei til å bli bedre kjent med hva det er som skjer med deg.

Hvis du har en spesiell kroppslig følelse eller blir ekstra sliten eller trist plutselig, kan du beskrive hva som skjedde da det ble sånn? Eller rett før? Kanskje er det mulig å finne noen sammenhenger. Så du må gjerne fortsette med å skrive.

Så er det som sagt også nyttig å snakke med noen. Og selv om det å skrive kan være nyttig for å få sortert tanker og følelser på samme måte som det å snakke, så er det bare det å fortelle til noen andre som kan sørge for at du får hjelp fra andre.

Hvis du ønsker å snakke med psykolog så finnes det flere ulike måter å få til det på. En vei er å undersøke om det er noen lavterskeltilbud i kommunen eller bydelen din. Et lavterskeltilbud er et sted der du ikke trenger henvisning, du kan ta kontakt selv og få en time eller en samtale.

Helsestasjon for ungdom er for eksempel et sted du kan ta kontakt og høre om de har noe tilbud så du kunne snakket med en psykolog, og få hjelp til å vurdere hva du trenger hjelp med, og hvordan.

Du kan også snakke med fastlegen din og eventuelt få en henvisning til psykolog. Det finnes et offentlig tilbud hos DPS (distriktpsykiatrisk senter), og det finnes privatpraktiserende psykologer. Det er litt ulike priser og ventetider på de ulike tilbudene.

DPS er en del av det offentlige tjenestetilbudet, som betyr at du betaler egenandel opp til frikort. En del av de privatpraktiserende psykologene har avtaler som gjør at det er samme system hos dem, med at du betaler egenandel opp til frikort.

Så finnes det privatpraktiserende psykologer uten avtale, der kan du kanskje få time tidligere, men må betale hele prisen selv og ingenting teller inn i frikortgrensen.

DPS er gjerne også et mer sammensatt tilbud, med psykolog, lege, sosionomer og annet personell som kan hjelpe deg på flere ulike måter. På den annen side er en henvisning til privatpraktiserende psykolog gjerne en henvisning til et enkeltmenneske som driver med behandling. Samtidig er det mange ulike privatpraktiserende psykologer, med en rekke ulike behandlingstilbud.

Det kan altså være smart å snakke med fastlegen din eller noen på helsestasjon for ungdom, om hva du strever mest med og på hvilke måter du ønsker hjelp.

Her kan det du eventuelt skriver igjen hjelpe deg, fordi du kan ta med det du har skrevet om deg selv, hva som skjer, og hvordan du har det på slike samtaler. Kanskje kan det være lettere enn å fortelle alt muntlig, spesielt om du synes det er forvirrende og vanskelige.

Det kan være frustrerende at det er akkurat når vi har det mest vanskelig og trenger mest hjelp at vi opplever det er vanskeligst å snakke eller forklare hvordan vi har det. Men jeg tror også du er bedre på å få frem hvordan du har det og hvor vanskelig det er, enn du tror.

Du er ikke garantert å få tak i hjelp fra psykolog, men du er i alle fall garantert å ikke få det til om du ikke prøver.

Jeg legger ved noen artikler og ressurser til deg og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 22.12.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål