Har jeg sosial angst, og er det noe jeg kan få hjelp til å takle?

Hei jente 14 år.

Så fint at du skriver til ung.no om det du sliter med. Du beskriver at du føler inni deg at du ikke klarer å være sosial, og det har ført til at du sitter mye inne på rommet ditt. Det var leit å høre.

Veldig bra at du greier å gå både på skolen og på trening, det er det aller viktigste. Men det er også viktig å oppleve andre ting for at man skal ha det bra.

Du skriver at du tror du har sosial angst. Det høres ut som det du skriver om plager deg en del nå, og det er fint at du ønsker å finne mer ut av dette.

Det er mange som er veldig sjenerte, spesielt i ungdomstiden, og for noen kan dette bli litt plagsomt. For noen gir situasjoner med andre mennesker så sterkt ubehag at det blir et hinder i hverdagen, da kan det utvikle seg til det vi kaller sosial angst. Sosial angst er at man over tid plages av sterk redsel i situasjoner der man møter andre mennesker. Mange blir redde for å si noe feil eller dumme seg ut foran kjente og ukjente, og redselen er ofte knyttet til at andre kan tenke noe negativt om dem.

Du har lagt merke til at du begynte å isolere deg mer og mer etter at søsteren din fikk sine problemer med blant anner selvskading og rus. Jeg skjønner godt at dette har påvirket deg. Du må være fryktelig lei deg for at hun bor på institusjon. Det er normalt at det går inn på deg, og at du ikke liker når andre spør om hvordan det går med henne. Da kjenner du at det plager deg, og at du ikke ønsker å snakke om henne.

Når jeg leser det du skriver, tenker jeg at mye av det du strever med kan ligne på sosial angst. Det jeg tenker, er at du må snakke med en voksen om hvordan du har det. Har du snakket med noen om dette? Hvis du ikke har gjort det, vil jeg råde deg til å gjøre det.

Jeg håper du kan snakke med foreldrene dine om hvordan du har det. Det er de som kjenner deg aller best og som bryr seg mest om deg av alle i hele verden. Ikke glem det! Du kan si at dette med søsteren din og din sosiale angst plager deg mye og er slitsomt for deg nå. Hvis det er vanskelig å forklare, kan du kanskje vise frem det du har skrevet til oss? Der synes jeg du har forklart det på en god måte. Og noen ganger er det lettere å skrive enn å si det med ord. 

Mange synes det kan være litt vanskelig å snakke med andre om vonde tanker og følelser, men vi vet også at det kan være nyttig for å få det bedre. Hvis du ønsker mer hjelp, eller ikke får til å snakke med foreldrene dine., kan du snakke med helsesykepleier på skolen din eller fastlegen. En mulighet er også helsestasjon for ungdom der du bor, der jobber det helsesykepleiere, lege og ofte også psykolog eller psykiatrisk sykepleier. 

Jeg legger ved noen artikler som beskriver mer om dette og som jeg tror kan ha nyttige tips til deg om hva du kan gjøre for å få det bedre.

Håper dette svaret var til hjelp for deg og masse lykke til videre. God sommer til deg herfra!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no