Jeg liker ikke livet mitt

Jente, 13

Vet ikke helt om jeg er deprimert eller ikke men jeg liker ikke livet mitt. Pappa jobber mye og vasker og steller ikke så mye med huset og det er middag i 21 tiden hver dag og det liker jeg ikke for og være ærlig. Jeg har det bra hos mor. Jeg har dårlig selvtillit og skjønner ikke vitsen med livet. Jeg sliter med at jeg lyver om alvorlige ting som om at jeg har kreft fordi jeg ønsker jeg hadde det. Jeg klarer ikke stole på vennene mine. Jeg syntes jeg er tjukk og stygg. Jeg ernødt til å glemme 4 av mine gamle bffer som har vokst fra meg, det er tungt. Akkurat begynt på ungdomsskolen med ny klasse. Jeg liker en gutt men jeg tror ikke han har sett meg enda. og blir litt utestengt føler at de fleste ser ned på meg. Føler det er mye press fra elevene om hva man kler på seg. Siden jeg har vært sånn her lenge har jeg begynt å være slem mot andre og jeg greier ikke stoppe etter ting som folk har kalt meg bare på tull. Folk kaller meg deppa. Er noe av dette mobbing? Er jeg deppa?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er vanskelig å svare sikkert på det du spør om ut fra det du skriver her. Det er ikke greit å ha det sånn. Jeg synes du skal snakke med noen om hvordan du har det. Noen ganger er det lettere å finne løsninger når man deler det man tenker på med noen.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesykepleier, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14:00 - 20:00.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111. Åpent kl. 15:00 - 08:00 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene.

Lykke til videre. Håper du får det bedre snart.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 5.10.2019

Oppdatert: 5.10.2019