Eksistensiell krise
Jente, 15
Hei. Livet mitt er helt meningsløst. Jeg har komt til det punktet hvor jeg har fengslet meg selv. Jeg prøver aldri å snakke med noen, fordi jeg antar at det ikke kommer til å bli noe av et vennskap. Heldigvis har jeg 2 venner. Mamma vil ag jeg skal bli venner med jenter fra samme land slik at jeg skal lære skikker og kultur sånn at andre ikke må baksnakke om hvor rar jeg er. Jeg liker ikke å gå ut - går ikke på fritidsaktiviteter, tør ikke å bruke tid på det, tør ikke å feile. Alt jeg gjør i livet mitt er å øve på prøver. Jeg er sykt pessimistisk, og selv om jeg hater rutine tør jeg ikke å gå ut av komfort sonen min til å prøve nye ting, snakke med folk etc. Livet mitt er meningsløst og jeg har en eksistensiell krise nesten hele tiden om livet mitt og at jeg føler jeg er en person fanget i denne kroppen som overvåker noen andres liv. Jeg har levd slik i mer enn 5 år. Hjelp.
Svar
Hei
Så leit at du opplever at livet ikke gir mening. Jeg tror flere kan kjenne seg igjen i det du skriver. Mange ungdommer opplever at det er vanskelig å finne mening og øve/prøve uten å oppnå resultater som du ønsker deg. Jeg er ikke helt enig med moren din. Jeg tenker det kan være fint å ha ulike venner. Vi har mye å lære av andre som både er like og ulike oss selv. Vi har også mye til felles med de fleste mennesker uansett hvilket land de kommer fra. Følelser for eksempel, det oppleves stort sett likt uansett hvor man kommer fra i verden.
Jeg tenker det kan være lurt av deg å snakke med noen om det du tenker på. Det kan hjelpe deg i "å rydde" i hva du kan gjøre noe med selv og hva andre kan hjelpe deg med.
For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.
Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesykepleier, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.
Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14:00 - 20:00.
Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111. Åpent kl. 15:00 - 08:00 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene.
Lykke til videre.
Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no
Besvart: 4.3.2020
Oppdatert: 4.3.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

