Kan nikotin gi kreft?

Hei jente 14 år, 

Nikotin er ikke kreftfremkallende, men det er klassifisert som et giftstoff. Nikotin finnes i tobakksplanten for å beskytte mot insektangrep - det er altså et naturlig sprøytemiddel. 

Det er dessverre andre stoffer enn nikotin i snus og noen av dem er klassifisert som kreftfremkallende. Å snuse gir litt større risiko for å få kreft enn om man ikke snuser, men vi kan ikke si akkurat hvor stor risikoen er. Kroppen er mer sårbar når den vokser, så hvis du vil slippe å bekymre deg for helsa, er det best å slutte. Jeg forstår at det er vanskelig å slutte når du er avhengig, men det er mulig likevel! Jeg anbefaler deg å lese disse tipsene for snusslutt. Skriv gjerne til ung.no igjen hvis du har flere spørsmål.

Jeg limer inn en utfyllende liste over alle mulige skader forskning har vist at snus kan føre til. Når du leser den er det viktig å huske på at dette gjelder for folk som har snust i mange år. Hvis du slutter nå som du er ung, slipper du økt risiko for sykdom og helseskade seinere i livet. Lykke til! 

Kreft
Snus inneholder kreftfremkallende stoffer som kan skade arvematerialet. Langvarig bruk av snus øker risikoen for å få kreft i bukspyttkjertelen, munnen og spiserøret. Dette er sjeldne, men alvorlige kreftformer. Risikoen for kreft påvirkes sannsynligvis av hvor tidlig man begynner å snuse, og av hvor mye man snuser.

Trening

Snus har en sammentrekkende virkning på blodårene. Dette fører til økt blodtrykk og puls mens man har snusen i munnen. Arbeidspulsen hos en som snuser er 15-20 slag høyere per minutt. Dette betyr at hjertet må jobbe hardere under trening. Snus gir dårlig blodsirkulasjon som igjen fører til at musklene får mindre tilførsel av oksygen og næring. Mange som snuser, merker dette på kondisen. 

Tenner og tannkjøtt

Det er som regel tannleger og tannpleiere som først ser at noen har begynt å snuse. Tannkjøttet kan være ekstra rødt og ha striper i seg. Etter lang tids snusing kan man få fortykket tannkjøtt som ofte kalles «snuslomme». Slike skader blir som regel helt bra igjen når man slutter å snuse.

Snusing – gjerne kombinert med hard tannpussing der man legger snusen - kan føre til at tannkjøttet trekker seg opp. Dette gir synlige tannhalser og ubehagelig ising i tennene. Dette er en skade som kroppen ikke reparerer når man slutter å snuse.

Porsjonssnus sliter litt mindre på tannkjøttet enn løssnus.

Hjernen

Nikotinet i snus gir strukturelle og funksjonelle forandringer i hjernen. Nikotinavhengige har flere nikotinreseptorer i hjernen enn andre og det naturlige belønningssystemet er forstyrret. Når man er ung kan nikotin gi varige uheldige effekter på hjernens utvikling.

Hjertet og blodårene

Snus gir akutt økt puls og blodtrykk, og dårligere blodsirkulasjon. Hjertemuskelens funksjon kan påvirkes av at hjertet får økt motstand. Det er ikke vist at snusing i seg selv gir risiko for å få hjerneslag eller hjerteinfarkt, men om du først får det er det større risiko for å dø.

Sår gror raskere og får sjeldnere infeksjoner om blodsirkulasjonen er god. 

Graviditet

Snusing i svangerskapet er forbundet med lav fødselsvekt, for tidlig fødsel, økt risiko for dødfødsel, svangerskapsforgiftning, leppe-gane-spalte hos barnet og pustestans i nyfødtperioden.

For å finne ut om det vi putter i kroppen vil gi helseskader i fremtiden trengs det gjerne flere tiår med forskning. Ofte må de som forskes på faktisk følges med på helt til de dør. Når man forsker på gravide og fosterets utvikling frem til fødsel, tar det kun 9 måneder. Forskningen på gravide viser at snusing påvirker fosterets utvikling negativt.

I Sverige begynte de å registrere snusbruk hos gravide i 1999, mens i Norge er dette noe vi har begynt med ganske nylig. Hvis du planlegger å bli gravid, anbefales det å slutte med snus.

Diabetes og vekt

Å snuse mye kan gi litt økt risiko for å få diabetes type 2. Snus kan også henge sammen med økt risiko for vektøkning, overvekt eller fedme.

Vennlig hilsen sykepleier med spesialkunnskap om tobakk