Bekymret for far og lillebror.

Jente, 15

Hei, Min far er i et veldig usunt forhold med en voldelig kvinne. Selv så har jeg ikke direkte sett at hun har vært voldelig mot han, men han siernat det skjer når barna, meg og min 5år gamle bror, ikke er tilstede. Jeg kjenner denne kvinnen og har tidligere bodd i samme hus som henne i rundt et år, og kan på mange måter bekrefte at noe sånn kan ha skjedd. Denne kvinnen er også en stor grunn til at jeg valgte å bo med min mor på heltid. Selv så har jeg store bekymringer ovenfor min far, som også sliter med bipolarlidelse, og min 5år gamle lillebror. Problemet for min lillebror er at hans mor ikke er nå bedre selv, og jeg kan si ut ifra min erfaring med henne at hun er nokså gal. For min del så "rømte" jeg til min mor, noe som jeg har dårlig samvittighet overfor min far og bror, fordi begge treger meg veldig mye. Men jeg var lei av å ta vare på de, jeg vil jo også være en ungdom, og har mye annet å stresse med. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hjelp meg.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du!

Det høres ut som om du sitter med mange bekymringer for din far og din lillebror, og det med god grunn! Du beskriver både din fars samboer og din brors mamma som kvinner uten særlig omsorgsevne, og du har valgt å "rømme" til din egen mamma. Det synes jeg ikke at du skal ha dårlig samvittighet for i det hele tatt!

Det høres ut som om du har påtatt deg mye ansvar for både pappa og broren din. Det behøver du ikke å gjøre, de er ikke ditt ansvar. Pappa er voksen, og må selv velge hvem han bor med og hvordan han lever. Det kan ikke din lillebror gjøre på samme måte. Derfor er det viktig at du forteller om dine bekymringer for ham til noen som kan gjøre noe med dette!

En mulighet er at du snakker med helsesøster på skolen om hvordan broren din har det. Helsesøster kan hjelpe deg å vurdere alvoret i situasjonen. Dere kan sammen melde saken til barnevernet hvis dere tenker det er riktig. Dette kan dere gjøre helt anonymt, ingen trenger å vite at det er du som har sagt fra.

Hvis ikke du kan snakke med helsesøster, så er det viktig at du finner en annen voksen som kan hjelpe deg med dette. Det er ikke greit for deg å gå med disse bekymringene alene!

Under svaret har jeg lagt ved noen artikler som kanskje er nyttige for deg.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten :)

Besvart: 11.10.2019

Oppdatert: 11.10.2019