Jeg lurer på om jeg har sosial angst?

Hei jente 14 år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du har det strevsomt og at du får stressreaksjoner i kroppen din i noen situasjoner som gjør at du gruer deg mer.

Jeg vil anbefale deg å snakke med helsesykepleier og også læreren din på skolen din slik at du kan få hjelp til å mestre det som er vanskelig. Det er mange som har det som deg og det er ingenting å være flau for!

Det å flytte kan også gjøre at man blir litt utrygg. Kanskje du har byttet skole, fått nye naboer og ny klasse? Dette er situasjoner som kan gi økt stress.

Angst er ikke farlig - men det er fryktelig slitsomt. Det gjør at man får en reaksjon i kroppen hvor man rødmer, pusten blir kortere, man kan bli svimmel og man kan få negative tanker. Mange kan bli redd for denne reaksjonen som skjer i kroppen og bare ved å tenke på det så kan man bli uvel og grue seg.

Et godt råd er å tenke på at dette ikke er farlig! Det er ikke sikkert at de rundt deg legger merke til at du skjelver eller stammer. Ofte så tror vi at andre legger merke til det fordi vi selv kjenner det så sterkt.

Når du merker at du får en reaksjon i kroppen så forsøk å pust rolig og si til deg selv at dette går bra. Forsøk å flytt oppmerksomheten din fra det som skjer inni deg til noe rundt deg. Se på et bilde, en person eller noe annet. På denne måten forteller du kroppen din og hjernen din at den ikke trenger å være redd. Etter en liten stund så vil du roe deg ned igjen og få tilbake kontrollen.

Ved å snakke med læreren din så kan du få hjelp til å øve på dette slik at du kan starte med små oppgaver som du kan øve deg på. 

Når det gjelder å gå ute i nabolaget så er det egentlig de samme mekanismene som skjer i deg. Forsøk og ikke lytt til tankene dine og begynn med en liten tur ut. Trenger ikke være langt. På denne måten utfordrer du frykten din og du vil erfare at det du frykter skal skje ikke vil skje. Dersom det skjer så er det kanskje ikke så farlig som du trodde?

Dette kan være vanskelig og krever øvelse. Kanskje du kan snakke med moren din og at hun kan  hjelpe deg? Det å ha noen som støtter og heier på deg er til stor hjelp. Helsesykepleier kan også være til støtte.

Jeg legger ved noen artikler til deg som jeg råder deg til å lese. Der står det mer om angst og tankekjør.

Lykke til og håper du får det bedre snart!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier