Mamma har endret seg etter at hun møtte en mann

Hei

Så vondt å høre at du har mistet den gode kontakten med moren din og at hun har forandret seg etter at hun møtte den mannen hun er sammen med nå.

Hvis foreldre blir veldig forelska eller opptatt av en ny kjæreste så glemmer de ofte å tenke på andre rundt. De kan bli helt "blinde" for hvordan de oppfører seg mot andre. De kan tenke at barna blir like forelska i den personen som de selv er, men slik er det jo ikke. Kanskje moren din ikke klarer å ta ditt perspektiv slik hun har det nå, kanskje skjønner hun ikke at du ser at hun har endret seg. Hvis hun selv blir manipulert kan det hende at hun ikke klarer å bryte ut av det forholdet hun har til denne mannen.

Du skriver ikke om denne mannen bor sammen med dere. Gjør han det? Eller gjør han noe mot deg? Du skriver at mamma er på hans side. Hva slags konflikter er det dere kommer opp i slik at dere blir stående på hver deres side? Jo mer konkret du kan beskrive hva som skjer hjemme, jo lettere vil det være for noen å kunne hjelpe deg å finne ut hva dette handler om og hva slags hjelp du kan trenge. 

Du bruker sterke ord for å beskrive savnet ditt etter mamma og for å beskrive hvor vanskelig det er for deg nå. Jeg forstår at dette ikke er noe greit, og jeg syns ikke du skal godta de endringene du merker. Det er ikke greit at mamma manipulerer eller ignorerer deg, eller sier at du er syk hvis du ikke er det.

Jeg syns at du skal snakke med noen om det du opplever hjemme. Har du en annen forelder du kan fortelle dette til? Eller kjenner du noen andre voksne du kan stole på? Noen i familien, en lærer eller foreldrene til en venn? Det kan være en start å snakke med dem. Hvis de også kjenner mamma kan det hende de også har sett at hun har endret seg. De kan snakke med mamma for deg og forsøke å forklare at du ikke har det bra med henne nå. Og eventuelt kan denne voksne hjelpe deg å finne annen hjelp hvis mamma ikke hører eller ingen endring skjer. Hvis det er skikkelig vanskelig kan det hende du skal bo et annet sted i en periode, frem til mamma "kommer til seg selv" igjen. 

Hvis du ikke kommer på noen voksne du kjenner fra før av som du vil prate med så bør du selv gå til helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom (gratis tilbud, finnes i alle kommuner). Helsesykepleier er vant til å snakke med ungdommer om konflikter hjemme. Helsesykepleier har taushetsplikt. Om ikke hun kan hjelpe, så vet hun hvem som kan, og hun kan finne frem til passende hjelp sammen med deg.

Det er viktig at du forteller noen rundt om det som skjer hjemme. Er du veldig fortvilet og kjenner at du trenger hjelp med en gang så finnes det et sted du kan ringe som heter Alarmtelefonen 116 111. Dit kan du ringe og få snakke med voksne i hjelpeapparatet som kan gi deg råd og støtte her og nå. 

Jeg håper dette var til hjelp. Det viktigste er ikke hvem du snakker med men at du sier ifra til noen om hvordan du har det. Det er mamma som er voksen og som har ansvar for deg. Om hun ikke klarer å ta det ansvaret nå er det viktig at hun får hjelp slik at du blir ivaretatt.

Alt godt til deg!   

Vennlig hilsen familieterapeuten