Jeg vil flytte fordi jeg synes mamma er respektløs etter faren vår døde

Hei!

Så leit å lese at du har mistet faren din. Jeg forstår godt at du er lei deg og at det kjennes vondt at mamma kanskje har funnet seg en ny mann allerede. 

Vi mennesker sørger forskjellig. Noen sørger i en kort periode, mens andre bruker lang tid på å få sorgen på avstand. Det er ingen riktig eller gal måte å sørge på, og ingen kan si hvordan eller hvor lenge noen kan sørge. 

Det kan hende mamma sørger annerledes enn deg. Kanskje er hele situasjonen så vond og vanskelig for henne at hun har skjøvet det på avstand fordi det er vondt å kjenne på. Kanskje har hun tenkt at det å treffe en ny mann kan gjøre at alt ikke kjennes så vondt. Det kan også være at hun og din pappa rakk å snakke om nettopp det å få en ny kjæreste. Kanskje pappa ønsket det for mamma? 

Jeg tror ikke mamma gjør dette for å være ugrei eller respektløs mot dere. Du skriver ikke noe om hvordan dere snakker om det som har skjedd, men om dere ikke snakker så mye om det er det ikke sikkert mamma vet hvordan du har det, og hvordan det kjennes for deg at hun er sammen med en ny mann. 

Det er ikke alltid så lett for barn og ungdom å forstå hva voksne tenker og hvorfor de gjør ting som de gjør. Det beste man kan gjøre da er å snakke med de voksne. Jeg synes du skal spørre mamma om hvem denne mannen er, og hva slags relasjon de har. Det er ikke sikkert hun vil svare på det, men du kan forklare  at du synes det er ubehagelig og vondt dersom dette er hennes ny kjæreste. 

Det å skulle flytte for seg selv kan være krevende. Det krever god nok økonomi til å skaffe seg et sted å bo og til å kjøpe seg mat og ting man trenger. Det er nok heller ikke slik at du bare kan ta med deg lillesøsteren din. 

Hvis du mener at mamma ikke er i stand til å ta vare på lillesøsteren din som hun burde, bør du si ifra til noen. Du kan for eksempel melde det til barnevernet. Om barnevernet mener at lillesøsteren din ikke kan bli boende hos mamma, er det likevel ikke sikkert at hun kan bo hos deg. 

Jeg tenker at det viktigste du kan gjøre for deg selv og lillesøsteren din nå, er å snakke med mamma om hvordan dere opplever det hjemme. Hvis mamma ikke vil høre på dere eller ikke er interessert i å gjøre ting annerledes, bør dere få hjelp av andre voksne. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg! 

Vennlig hilsen helsesykepleier