Jeg har en forferdelig hjemmesituasjon - hva bør jeg gjøre?

Hei,
Kondolerer med din far, det hørtes veldig trist ut.

Så modig du er som sier ifra om hvordan det er hjemme. Jeg forstår at det er vanskelig, men jeg forstår ikke hvorfor ikke bup kan hjelpe. Jeg vil nok oppfordre deg til å være tydelig - en gang til, for bup's oppgave er å "se" deg, og hjelpe deg å få det bedre. Din hjemmesituasjon er selvfølgelig en del av din virkelighet, og bør tas hensyn til. I beste fall har de misforstått eller ikke fått med seg hvordan det er hjemme.

Du er snart myndig, og du har ei søster som er autistisk. Når du blir 18 kan du, i teorien gjøre som du vil. Om du klarer å komme deg bort vil hun fortsatt trenge hjelp, og det høres ut som også mamma trenger hjelp. Du hjelper dem best om du sier ifra om hvordan du har det hjemme, og sørger for at du selv styrkes.

Jeg kan forstå at mamma tyr til alkohol når ting blir vanskelig, men det er en dårlig combo med å være mor. Hun har mistet mannen sin, og det i seg selv er nok veldig tøft. Derfor er det bra om du får sagt skikkelig ifra til noen, noen som kan hjelpe både deg, din søster og mamma. Jeg innbiller meg nemlig at mamma egentlig er glad i både deg og søsteren din, men at hun sliter med å vise det på en god måte - ihvertfall nå.

Ta gjerne kontakt med Alarmtelefonen - da kan du få hjelp til å finne handlingsalternativer, og ett av disse kan være at det sendes en bekymringsmelding til barneverntjenesten.

Vi heier på deg, og håper du klarer å si ifra en gang til, og komme i dialog med noen som kan hjelpe deg videre, og som kan gi deg håp for fremtiden.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111 eller chatte via www.116111.no. Erfarne vakter besvarer telefon og chat hele døgnet. Du velger selv om du vil være anonym.