Foreldrene mine er skilt, det er slitsomt å være hjemme. Jente 15

Jente, 15

Hei. Jeg føler ikke at jeg har det noe bra hjemme. Moren og faren min er skilt og jeg har en veldig sur lillebror på 12. Ingen av oss har egt aldri likt å være hos pappa, mest fordi han sover mye av tiden, aldri helt har skjønt seg på barn, skuffer, og av og til er en ganske dårlig pappa. Mamma har veldig lett for å bli sur også glad igjen med en gang noe som gjør ting veldig slitsomt. Vi er hos mamma 60% av tiden, og det er kanskje det beste stedet å bo. Men i det siste året har broren min blitt veldig sur. Han gjør rare ting som å være redd for bakterier, si stygge ting, og mye mer. Det er slitsomt å være hjemme for ting er liksom aldri så bra. Når jeg ikke er hjemme koser jeg meg så mye, tror ting har blitt ille for meg pga hjemmeskole. Jeg sliter også med uvirkelighetsfølelse, mye pga dette tror jeg. Tror broren min sliter med noe han og, fordi vi ikke har det så bra. Jeg føler heller ikke at det hjelper å snakke med noen for de kan egt ikke gjøre noe med saken.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Du forteller om en vanskelig situasjon for hele familien. Nå vet jeg ikke hvor lenge foreldrene dine har vært skilt, men det høres ut som de fortsatt strever med sitt, på hver sine måter. Da er det ikke rart at det blir slitsomt for både deg og broren din å være hjemme hos dem.

Det er vanlig å reagere følelsesmessig på en vanskelig hjemmesituasjon. Vi mennesker trenger at det er trygt og godt der vi bor og når det ikke føles sånn så reagerer vi. Broren din viser det på sin måte ved f.eks å bli sur og få bakterieangst. Du reagerer med f.eks å få uvirkelighetsfølelse og du kjenner at du ikke lenger liker deg hjemme. Jeg tenker at det er bra dere reagerer, for det er rett og slett en måte at kroppen deres sier ifra på at ting ikke er greit og at det trengs en endring.

Hvis det er slik at dere opplever at pappa ikke helt klarer å ta vare på dere så må dere fortelle det til noen. Dere har rett til å få omsorg og oppmerksomhet fra foreldrene deres og hvis de ikke er i stand til å gi det så må dere si ifra, så ting kan endre seg. Det finnes hjelp å få for pappa, men han må ville det selv og ta ansvar for det selv. Deres ansvar er å si ifra om situasjonen og hvordan dere har det.

Jeg leser at du føler det ikke vil hjelpe å snakke med noen. Men som du skjønner så tror jeg det er lurt at du gjør det. Det kan være slitsomt å snakke om følelser og vanskelige ting, men vit at det ofte hjelper. Tenk etter hvem det kunne vært greit å si ifra til. Noen liker å snakke med andre voksne de kjenner og som kjenner familien (besteforeldre, tante/onkel, lærer, etc), imens noen liker å snakke med nøytrale voksne i hjelpeapparatet. Hva ville passe best for deg?

Hvis du vil snakke med en voksen utenom familien så anbefaler jeg deg å gå til helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom i bydelen/kommunen du bor i. Der kan du snakke om hvordan hjemmesituasjonen hos både mamma og pappa gjør deg sliten. Fortell gjerne om det som skjer med broren din og. Du kan få hjelp av helsesykepleier til å invitere mamma og/eller pappa til en prat, hvis du vil. Det kan føles tryggere å si ifra dersom en nøytral voksen er tilstede i samtalen.

Et annet sted du kan få god hjelp er på et familievernkontor. Jeg anbefaler deg å ringe til ditt nærmeste familievernkontor (mer info i linken) og fortelle det du har fortalt her. Foreldrene dine kan også få veiledning for sin egen del på familievernkontoret.

Jeg håper dette ga svar på det du lurte på. Jeg håper situasjonen hjemme hos dere blir bedre om du får sagt i fra til noen hvordan du og broren din har det, for dere har rett på å ha det trygt hjemme.

Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 28.12.2021