Hvordan skal jeg vise at jeg bryr meg til kjæresten? Faren er alvorlig syk.

Hei, jente på 18 år!

Dette er tunge ting å stå i. Selvsagt er det veldig vondt for kjæresten din og hans familie - men det er veldig tungt å være den som står nær noen som har det tungt (altså deg).

Du skriver ikke noe om du har opplevd å miste noen før eller har erfaring med det. Dersom du har det kan det være et godt utgangspunkt å tenke litt rundt hva som var viktig for deg i en lignende situasjon. Når det er sagt så er det egentlig kjæresten din som kanskje må sette ord på hva han trenger fra deg i den tunge tiden. Det viktigste du kan gjøre er egentlig å si rett ut at du ikke vet helt hva du skal gjøre, at du er glad i han, at du vil være der for han men at du gjerne tar imot tips om hva han trenger. Det vil være veldig forskjellig fra person til person hvordan man takler å stå i noe som er så vanskelig som dette og også hva man ønsker fra andre rundt. Jeg tenker at det eneste jeg har hørt noen si som har vært "feil" å gjøre når noen har mistet noen av sine nærmeste er at venner og bekjente trekker seg unna. Det høres ikke ut som om du har tenkt å trekke deg unna og da tenker jeg at du ikke kan gjøre noe feil. 

Det å være kjærester handler jo ofte om at man er nær når det gjelder å snakke om det som er vanskelig også. De som klarer å kommunisere bra har det ofte godt sammen. Du kan spørre din kjæreste om han ønsker å snakke eller om han ønsker å bare være stille sammen. Det å vite at du er der er sikkert godt i seg selv. Personer som er i sorg vil gjerne trenge hjelp til helt "vanlige ting". F.eks kan det å lage middag, bake noe godt (rundstykker, vafler, boller - hva som helst), hjelpe å rydde litt osv. være av stor betydning. Slike ting er ofte veldig vanskelige å holde oppe for dem som har det tungt. At noen er rundt å gjør slike tjenester da kan bety veldig mye. 

Samtidig så er det viktig at du også får fri for deg selv. Det er ikke ditt ansvar å passe på din kjæreste hele tiden - det er også viktig at du kommer deg ut for å gjøre andre vanlige ting. Det at du eventuelt hadde blitt veldig sliten og lei deg også vil ikke være bra for noen. Forsøk å snakk med noen som du er glad i (venner, familie) eller noen profesjonelle (helsesykepleier/helsesøster) eller lignende ved behov. Du kan fortelle hvordan du har det og høre om noen har noen innspill/perspektiv.

Jeg tenker uansett at kjæresten din er heldig som har deg som viser at du bryr deg om han og ber om råd til å støtte han. Jeg er sikker på at han allerede vet at du er der for han - og du kan si det rett ut og be om at han sier litt av hva han trenger for at du skal kunne være der for han.

Ønsker dere begge alt godt. 

Med vennlig hilsen psykologen