Bestefar som er alvorlig kreftsyk

Hei

Det er vanskelig når noen er så syk som dinbestefar og det er ingenting å gjøre. Det er ikke rart at du ikke klarer å la være å tenke på dette. Når følelsene er sterke, er tankene vanskelig å styre. Nå sørger du kanskje allerede over det at du skal miste han. og inni deg forbereder du deg på det som skal skje. Nesten alle som opplever det som du opplever tenker at det nesten blir umulig å leve videre uten den som skal dø. Men det er mulig og når den tid kommer så vil du takle det også. Det er ikke lett, men du kan forsøke å tenke hvordan din bestefar ville ønske det. Det er nok viktig for deg å huske på at det ikke hjelper bestefar det minste om du får det vanskelig fordi han er syk. Det som jeg er sikker på er at din bestefar vil det skal gå best mulig med deg. Han vil at du skal ha det godt nå, og han vil at det skal gå bra med deg når han dør. Besteforeldre ønsker det beste for sine barnebarn. Når det er som tyngst for deg, så kan du tenke hva bestefar ville ha hvisket deg i øret

Det blir uansett tungt å se han bli sykere, men du kan ikke leve hver dag som om han skal dø neste dag. Jeg er sikker på at din bestefar også ønsker å leve så normalt som han kan, selv om han er syk.

Jeg arbeidet i flere år med unge mennesker som hadde kreft og visste de skulle dø. Det var en ting de tenkte mer på enn noe annet og det var hvordan det skulle gå med de som skulle leve videre. Jeg vet ikke om du har snakket med bestefar om døden, det har du sikkert ikke, men det jeg vet er at han helt sikkert vil tenke på hvordan det skal gå med deg og er opptatt av at du skal få det bra

Det skal du ha med deg etterpå når han ikke lever lengre. Det blir viktig at du tar vare på ditt liv og bruker det for å motivere deg for dagene som blir tunge og vanskelige når han dør. Nå er det om å gjøre at du har det så bra som mulig og ikke tar sorgene på forskudd. Det er også godt å fortelle han hvor mye han betyr for deg. Det er kanskje vanskelig å begynne en sånn samtale, men kan være viktig å ha gjort. Uansett så skal du ha et håp om at han kan leve lengst mulig, det skal ingen ta fra deg.

Selv om du kan tenke at det blir håpløst når han dør, er sorg noe som over tid blir lettere, men det krever at du tvinger deg til å ta opp igjen alt livet skal ha med seg. Kanskje er det lettere om du sier til deg selv at du gjør det for din bestefar? Det kan hjelpe å tenke at han snakker til deg og sier deg ting som: "Dette skal du klare", "Nå må du leve for oss begge", "Det er viktig for meg at det går bra med deg" og lignende.

Jeg vet fordi jeg har fulgt så mange ungdommer etter at de har mistet noen de er glad i, og nesten alle går det bra med over tid. Det vil det gjøre for deg også, selv om du ser mørkt på situasjonen nå.

Det er dumt at du ikke har noen du snakker med. Nå er det skoleferie, men når skolen begynner igjen så er helsesykepleier på skolen en som har erfaring med å snakke med ungdommer. Men tenk også på om det er en annen voksen person du synes det er lett å snakke med. Det er viktig at du ikke går alene med tunge tanker og jeg vet at om du deler det du opplever med noen, så blir det lettere.

Du skriver at du tenker alt for mye og til slutt vil jeg dele en metode med deg som kan hjelpe deg til å styre tankene dine. Her er den: Du kan sette av en fast tid til tankene dine hver dag til du har fått kontroll med dem. Først setter du av 10 til 15 minutter hver dag (etter hvert mindre) til å tenke på de tankene som ellers kommer mye. Sett av denne tiden sent på ettermiddagen eller tidlig på kvelden, senest 2 timer før du legger deg. I denne tiden kan du tenke så mye du vil, men du er ikke nødt til å gjøre dette om du ikke vil eller får det til. Når tankene kommer utenom denne tiden skal du bare legge merke til at de kommer, men ikke gå inn i dem. Bare legg merke til hva tankene går ut på og si til deg selv at du skal ikke tenke på dette nå, men skal tenke på dette senere i tanketiden din. Så lar du bare tankene gradvis forsvinne av seg selv. Ikke bli irritert om de kommer opp igjen, bare gjenta at dette skal du ta i tiden du har satt av til å tenke. Om du gjør dette hver gang tankene kommer vil det til slutt bli en automatisk tanke og tanken stoppes før du blir oppmerksom på den.

Med vennlig hilsen Atle Dyregrov (psykolog)

Klinikk for Krisepsykologi i samarbeid med ung.no