Jeg snuser på grunn av tvangstanker og depresjon - hvordan fortelle?

Hei gutt 14 år, 

Jeg blir lei meg når jeg leser at du sliter med tvangstanker og depresjon. Har jeg skjønt deg riktig når jeg tror at du ikke har fortalt noen voksne om dette? Det håper jeg du vil gjøre. Det finnes nemlig mange voksne som kan og ønsker å hjelpe deg til å få det skikkelig bra - du fortjener å ha det bra! 

Jeg forstår godt at du har begynt med snus siden "alle" rundt deg snuser. Mange bruker snus for å distrahere seg fra psykiske problemer, men dessverre løser ikke snus selve problemene. Snus gir deg lindring i øyeblikket og har hjulpet deg å slutte med kutting - det er bra at du har klart det - men du bør likevel ikke gå med vonde tanker alene. Snus er ikke en god behandlingsmetode. Når det er sagt, så skjønner jeg at det er uaktuelt å slutte nå så jeg vil ikke forsøke å overtale deg til det. Jeg tenker at det er andre ting som er viktigere å ta tak i først.

Det er så fint at du vil snakke med moren og stefaren din. Det jeg vil anbefale er å ikke bare fortelle dem at du snuser, men hvorfor du snuser. Selv om de sikkert ikke kommer til å bli glade for at du snuser, tror jeg de vil sette pris på at du er ærlig og deler med dem hvordan du har det. Velg et tidspunkt når ingen av dere er på vei ut av døra til skole eller jobb eller opptatt med noe annet, kanskje etter middag når dere slapper av i sofaen? Du må finne ord som er naturlige for deg, men du kan si noe som dette: "Jeg vil fortelle dere noe som dere ikke kommer til å like: jeg har begynt å snuse. Jeg har snust i over et år og har ikke tenkt til å slutte nå. Jeg snuser fordi jeg er deprimert og det hjelper meg med tvangstanker. Før jeg begynte å snuse pleide jeg å drive med selvskading. Vær så snill og ikke mas om at jeg skal slutte, kanskje jeg skal gjøre det seinere. Jeg vil bare være ærlig med dere."   

Det er foreldres "jobb" å passe på at du har det bra. Foreldre har ikke lov til å kjøpe snus til barna sine, og de kan nekte deg å snuse fordi det er usunt. Sånn som du har det tenker jeg likevel at moren og stefaren din vil være mest opptatt av at du er deprimert og har tvangstanker. Det er det viktigste å gjøre noe med nå, ikke snusingen.  

Du har en far som ikke kan stille opp for deg som en vanlig forelder fordi han har rusproblemer. Det er naturlig å være både lei seg, redd og sint når foreldre ruser seg. Kanskje er det også andre ting du sliter med i hverdagen. Det føles ofte vanskelig å åpne seg om problemene sine, men godt etterpå. Her er noen forslag til hvem du kan snakke med i tillegg til de voksne hjemme:
- Du kan be om en time hos helsesykepleier på skolen. Han/hun har taushetsplikt og vet hvem som kan behandle tvangstanker og depresjon.
- Barsnakk.no er et sted for å snakke om faren din. Du kan chatte anonymt med voksne. Mange av dem har selv vokst opp med en mor eller far som ruser seg, de forstår hvordan det er. Chatten til barsnakk.no er dessverre ikke åpen i helga. Du kan chatte med dem fra 17-20 på mandag, tirsdag og onsdag.
- Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 har erfarne voksne for å snakke om problemer i familien.
- Røde Kors har voksne som du kan snakke med om alt på telefon, chat og mail - se mer på korspåhalsen.no.
- Hele døgnet kan du kontakte Mental helses hjelpetelefonhjelpetelefon eller Kirkens SOS om du har tvangstanker eller kjenner at du kommer til å kutte deg (kirkens SOS snakker ikke om religion hvis ikke du vil det, selv om det er en kristen organisasjon). Alle disse jeg har nevnt har taushetsplikt og er gratis.

Lykke til med samtalen med mor og stefar!

Vennlig hilsen sykepleier med spesialkunnskap om tobakk