Moren min er ikke fornøyd med 4. Da er ikke jeg det heller.

Jente, 14

Hei. Jeg får alltid gode råd og svar av dere. Derfor velger jeg å skrive til dere igjen. Jeg er en jente på 14 år som føler utrolig mye skolepress. Jeg ligger på ett snitt rundt 4,2 men jeg vil ha et bedre snitt på rundt 5,1. Moren min blir ikke fornøyd med om jeg får fire, og dermed vil ikke jeg blir fornøyd med de heller, for om jeg skuffer mamma, så skuffer jeg meg selv også. For ca 3-4 uker siden skrev vi en debattartikkel. Jeg fikk 4, men jeg synes jeg fortjente så mye bedre enn 4 da jeg hadde korrekt fagspråk, god innledning, hoveddel og avslutning. Argumentene mine var veldig god de også. Av og til føler jeg bare at læreren min bare gir meg en 4 fordi hun favoritiserer andre og gir de 5 & 6. En jente i klassen min har høy grad med angst og spiseforstyrrelser. Og hun ene lærern min forguder henne bare fordi hun har det vanskelig. Greit nok at hun sliter i hverdagen og har det vanskelig, det er helt forståelig. Hun får ikke engang anmerkninger uansett om hun har glemt en bok.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 14 år.

Så fint at vi har hjulpet deg tidligere.

Det hender at foreldre har høye krav til ungdommen sin. Men hvis en gjør så godt en kan, kan ingen forvente mer! Hvis kravene overstiger evnen, kan en streve med selvfølelsen. En føler seg ikke god nok, uansett hvor mye en jobber med lekser, og dette kan sette sitt preg på hvordan en føler det med seg selv.

Kan du snakke med din mor om dette? Hva er det hun forventer du skal klare? Hvordan kan hun si at hennes krav er riktige?

Kanskje skal din mor heller finne ut hvordan du har det i stedet for hva du presterer?

Du kan snakke med henne om dette. Du kan si at det er noe viktig du vil snakke med henne om. Du kan innlede med noe fint, hvor glad du er i henne, eller noe annet fint. Deretter kan du forklare, like godt som du gjør det i det du skriver, hvordan du opplever det.

Kanskje kan dere sammen komme fram til hvor mye tid du skal bruke på lekser? Kanskje kan din mor hjelpe deg med leksene og innleveringer?

Når det gjelder forskjellsbehandling på skolen kan det føles urettferdig når en mener noen blir favoriserte foran andre. Jenta er i en vanskelig livssituasjon, og læreren vil hjelpe så mye som den kan. Det er alvorlig å ha en slik sykdom. I stedet for å tenke på denne jenta, kan du heller konsentrere deg om deg selv.

Det kan også oppleves vanskelig, hvis en får en dårligere karakter enn det en hadde forventet.

Kan du snakke med kontaktlæreren din om dette? Kanskje skal du be om en gjennomgang av det du har levert og hvilke krav læreren har på akkurat dette? Hva er det som mangler? Hvordan kunne du gjort det bedre?

På denne måten vil du lære mer om hvilke krav det er som forventes. Og læreren vil også forstå at du følger med og har fokus på skolearbeidet og innleveringer.

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen om alt dette. Hvis det er vanskelig å forklare, kan du ta med utskrift/skjermbilde av det du har skrevet og svaret her. Da slipper du å si så mye til å begynne med.

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 26.10.2019

Oppdatert: 26.10.2019