Broren min har OCD og angst. Orker ikke bo hjemme nå

Hei

Jeg forstår at det er slitsomt hjemme hos dere nå - både for deg og foreldrene dine - og som du skriver; helt sikkert for broren din og! Når et barn strever preger det gjerne hele familien. Alle blir mer slitne og dermed gjerne mer sure på hverandre, og kanskje også mer innesluttet. Det er veldig vanlig at hvis man har det vanskelig i familien går ut over konsentrasjonen og kapasiteten til å gjøre f.eks skolearbeid. Jeg vet ikke om du har kjent på det?

Hvis man hele tiden går rundt med sterke negative følelser i kroppen, kan det gjøre ting bare verre og verre. Da er det viktig å ta grep. Og selv om det er broren din som strever mest og er den som har diagnoser, er det helt lov og veldig viktig at du tar vare på deg selv. 

Så fint at du har en storebror og en storesøster som ser deg oppi det hele. Dersom foreldrene dine er enige i det og alle samarbeider er det ingenting i veien for at du flytter til en av dem for en periode. Det vil uansett være foreldrene dine som har omsorgsansvaret for deg, men med gode avtaler kan det fint la seg gjøre. Har du snakket med foreldrene dine om denne ideen?

Hvis du ikke har snakket med dem ennå så kan det være lurt at du forbereder deg litt på den samtalen sånn at det er størst mulig sjans for at den blir god. "Inviter" mamma og pappa til en avtalt prat, bare dere tre uten broren din. Det er fint å få pratet på et tidspunkt der det i utgangspunktet er rolig og god tid. Da er det større sjanse for at dere lytter til hverandre. Fortell foreldrene dine at det er noe du vil snakke med dem om, og forbered dem på at dette er en litt vanskelig ting for deg å ta opp. Da vil de trolig "tune seg inn" og forberede seg på å lytte ekstra godt. Prøv så å si til foreldrene dine hvordan du opplever hjemmesituasjonen om dagen og at du kunne ønske deg å flytte ut for en periode. Prøv også å si hvorfor du trenger det. Et eksempel kan være slik: "

"Mamma og pappa, jeg vet at broren min har det vanskelig nå og at det ikke er så lett verken for han eller dere. Jeg bryr meg masse om broren min. Men jeg syns det er vanskelig med alle raserianfallene hans. Jeg liker ikke å være hjemme om dagen, jeg merker at alt bråket går ut over hvordan jeg har det. Jeg vil at det skal skje en endring og jeg tenker at det kunne være fint å få bo litt hos storebror/storesøster for en periode!"

Hvis det føles riktig for deg kan du jo eventuelt involvere storesøsknene dine også i forkant og at en av dem blir med på samtalen. 

Et annet tips, hvis du trenger mer støtte utenfra, er å gå til helsesykepleier på skolen din og diskutere saken der først. Helsesykepleier har taushetsplikt og er vant til å snakke med ungdommer om familieproblemer. Han/hun kan invitere med pappa og mamma til en prat etterhvert, om du ønsker det fremfor å prate med dem selv. 

Jeg håper dette var til hjelp. Og jeg håper det blir bedre hjemme snart, både for deg, broren din og foreldrene dine. Det er fint at du tar grep når ting blir for vanskelig. Jeg har også lagt ved noen artikler under. Les dem og se om du får flere tips og ideer. Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten