Tror broren min sliter psykisk, han er som oftest sur. Hva gjør vi?
Jente, 18
Hei. Jeg tror broren min sliter psykisk og det tærer på familien. Han er som oftest sur og oppfører seg som en «bessewisser». I stedet for å heie på oss andre så kommer han med mye nedlatende som gjør oss rundt utrolig slitne. Noen ganger gruer jeg meg til å komme hjem fordi jeg vet han er der. Han har kontroversielle meninger og skal alltid være uenig i det vi sier. Selvfølgelig er han trivelig innemellom. Da er han glad og helt super. Morsom, snill og god. Uansett, trenger hjelp med hva vi skal gjøre med han. Har vært slik lenge og er umulig å snakke åpent med han uten en krangel.
Svar
Hei
Jeg skjønner at dette er slitsomt for dere alle i familien. Du forteller om en bror som er mye sur, og er en besserwisser som alltid skal kverulere. Jeg er enig med deg i at når noen oppfører seg dårlig hjemme kan det bety at det er noe annet som er vanskelig, som skjuler seg "bak" all surheten. Det er fint at du er nysgjerrig på hva det kan være med broren din, ut over det du ser på overflaten. Det kan jo være flere ting i livet til broren din som får han til å gjøre det han gjør.
Kanskje sliter han psykisk. Kanskje er det noe som er vanskelig med venner eller ting på skolen. Nå vet jeg jo ikke hvor gammel han er, men det kan jo rett og slett også være det at han er midt i puberteten og kjenner på mange vanskelige følelser. Gutter i tenårene gjør jo gjerne det, men de klarer ikke alltid snakke så godt om det til familien sin. Det er jo veldig naturlig å bli mye irritert og sint inni seg når man er ungdom. Man syns gjerne alt familien sier og gjør er irriterende, og man viser det uten å tenke at det kan såre. Det er ganske normalt.
Du spør hva dere skal gjøre med broren din. Jeg tenker at du som søster må være tålmodig med han. Du kan jo ikke tvinge han til å prate men du kan vise at du er glad i han og at du bryr deg. Du kan jo spørre han hvordan han har det? Spør gjerne en dag han virker å være i godt humør, for da er det større sjanse for at han vil snakke med deg. Min erfaring er at ungdommer ikke alltid vil snakke når de blir pressa, man må se det an litt og forsøke å snakke når det passer for dem.
Hvis du får til en ordentlig prat og broren din hører på deg så kan du fortelle han din at du gjerne vil at dere skal ha det litt bedre sammen hjemme. Du kan si rett ut at du blir såra av at han alltid skal være uenig med deg og at dette går mer inn på deg enn han kanskje skjønner. Vær så ærlig og åpen du klarer om det du føler på, uten å kritisere han. Hvis det er vanskelig å si det så hva med å skrive det til han i en sms/et brev/mail?
Uansett kan det være lurt at du fokuserer på hva du vil for da fokuserer du på det du ønsker mer av, det positive. Da blir det minst sjanse for at han avviser deg eller bare blir mer sur. Du skriver her at du ofte ser alle de gode sidene hans også. Minn han på hva du liker ved han, det tror jeg betyr mye.
Og ellers, i tillegg til det at du snakker med broren din - er det noe du kan foreslå for han at bare dere to kan gjøre sammen? Kanskje utenfor huset? Ofte er det å gjøre aktiviteter sammen bedre enn å bare prate, og når man har det hyggelig sammen skaper det bånd. Så, kanskje etter hvert vil han klare å snakke mer avslappet med deg og evt fortelle mer om hvordan han har det.
Hvis ikke noe av dette funker og mistanken deres om at broren din sliter psykisk øker, så bør foreldrene deres be om hjelp f.eks på et familievernkontor. Telefonnummer til ditt nærmeste kontor finner du i linken. Familievernet er et gratis tilbud og de som jobber der er vant til å hjelpe familier som har konflikter eller der ett av barna strever. På familievernkontoret gir de foreldreveiledning. Det kan hende foreldrene dine har behov for dette. Hvis de får veiledning i hvordan de skal håndtere broren din og det å være foreldrene hans, kan det bli bedre for alle!
Det er vanskelig å se familiemedlemmer på et spor i livet man ikke selv tenker er det rette. Det kan bli tøft for deg også, det er jo vondt å lure på om de man er glad i ikke ha det bra. Det kan også være slitsomt å føle på ansvaret for å få fikset det. Føler du på det?
I så fall vil jeg også at du tenker litt på hvordan du kan ivareta deg selv. Jeg håper du får denne hjelpen f.eks hos venner. Kanskje kjenner du noen som også har brødre som er litt som din bror, og som kjenner seg igjen i det du opplever nå? Snakk med dem og del erfaringer.
Jeg har funnet frem til noen artikler under svaret mitt som handler om det å være bekymra for et søsken, hva man kan gjøre, og det å snakke om vanskelige ting. Hvis du leser dem får du flere tips. Lykke til!
Vennlig hilsen familieterapeuten
Besvart: 16.5.2021
Oppdatert: 16.5.2021
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

