Storebror snakker nedlatende, hva kan være grunnen? Jente 20

Hei!

Jeg skjønner godt at du blir både bitter og lei deg over måten broren din snakker om deg på. Kritikk er sårende og når det skjer i ens egen familie kan det føles ekstra sårt. Jeg er enig med deg i at man bør klare å la være med slikt når man har blitt så voksen som 30 år.

Og uansett hvor lik/forskjellig man er eller hvilken kjæreste man har valgt å ha, så er man jo i samme familie og man kan ha glede av hverandre og bør backe hverandre. Jeg tenker at du og brødrene dine kunne hatt mer glede av å være sammen dersom tonen kunne endret seg litt. Dere har jo felles minner og erfaringer fra å vokse opp i den samme familien, selv om dere har ulike meninger og måter å kommunisere på. Minner og erfaringer, og et familiebånd, er verdifullt i seg selv.

Jeg kan forstå at du lurer på hva som er grunnen til at broren din oppfører seg som han gjør. Men det er nok vanskelig å finne ut av, for man kan jo ikke lese andres tanker. Og det er ikke sikkert han ville være ærlig med deg - eller at han i det hele tatt merker eller forstår selv, hva han holder på med. Om du hadde spurt han ville du sannsynligvis ikke fått et godt svar som hadde det gjort ting bedre. Så, kanskje skal du legge fra deg denne tanken om hvorfor, og heller snakke med broren din og si hvordan du opplever måten han snakker på til deg og om deg.

Jeg tenker at du bør si til broren din hva som skjer med deg når han snakker nedsettende om deg og ex'en - og ikke minst hva du savner fra han. Finn et tidspunkt det er rolig, god tid og det ikke er dårlig stemning fra før. Kan du finne en slik stund, tror du? Det er nemlig lettere at man klarer å lytte til hverandre i "fredstid". Kanskje kan du invitere han med på en biltur eller gåtur. Fortell at du har noe du vil snakke om som er litt vanskelig for deg og at målet er at du vil dere to skal ha et godt forhold (da fokuserer du på det som er positivt, det er ofte lurt).

I samtalen er det lurt å fokusere på det du vil fremfor det du ikke vil. For hvis du snakker om hva du syns broren din gjør feil (f.eks sier: "du bare kritiserer meg hele tiden, hva er problemet ditt? Er du misunnelig eller?"). Da kan broren din føle seg anklaget og få behov for å forsvare seg. Da blir det gjerne bare mer kritikk og avstand mellom dere.

Da er det mye bedre å snakke om det du savner (f.eks si: "jeg savner at vi søsknene prater hyggelig til hverandre og backer hverandre. Vi er forskjellige men vi kommer jo fra den samme familien og har også mye til felles. Jeg liker om du spør meg hvordan jeg har det og hva jeg syns om ting, uten å kritisere valgene mine.").

Du kan jo også - hvis du orker - ta litt initiativ fremover til å finne på ting sammen med broren din (eller kanskje med begge to?) som er en aktivitet. Det trenger ikke være noe stort men noe som viser at du ønsker kontakt. Gå på kafe, dra på en utflukt et sted dere alle kan like, lage mat sammen, spille et spill, eller se i gamle fotoalbum. Tenk etter hva dere har hatt glede av sammen tidligere og hent gjerne frem disse ideene på nytt.

Hvis ikke noe av dette hjelper så tenker jeg at det beste du kan gjøre er å "snu deg" mot de andre menneskene du har i livet ditt som aksepterer deg for den du er og som snakker med mer respekt til deg. Hvis du kjenner at du får positive følelser og mer aksept blant andre utenfor familien din så er det viktig at du bruker tiden din mest med dem. I den alderen du er i nå så er det naturlig å begynne å skape seg et liv utenfor familien. Et godt nettverk av andre familiemedlemmer utenom "kjernefamilien", i tillegg til venner, kan være like verdifullt som den nærmeste familie.

Jeg håper dette ga deg noen svar og innspill til hva du kan gjøre. Under svaret mitt har jeg lagt ved to artikler: en om søskenkrangel og en om det å snakke med foreldre om vanskelige ting. Tipsene derfra kan du også bruke i samtale med broren din. Jeg håper du blir hørt om du forsøker å snakke med broren din om det du føler på. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no