Jeg kutter meg, spiser lite. Vil ikke snakket med noen, er jeg deprimert?

Jente, 14

hei jeg er en jente på 14 år, jeg har det ikke noe bra men vil ikke prate med noen om det, jeg spiser lite, og vis jeg spiser så spyr jeg mest sannsynlig det opp igjen, meg og mammaen min krangler ofte og jeg blir sliten og vil helst ikke være hjemme, jeg sliter også på skolen med fagene og karakterer, folk som kmt på kuttene mine osv og jeg vil dø flere ganger i månden. jeg er ikke noe fornøyd med meg selv heller, å vil ha en fin kropp, jeg vil også havne på sykehuset bare for å komme bort litt fra alt! sist jeg kutta meg var forrige søndag og det var litt ille enklig, og jeg har prøvd flere ting med å prate med folk, helsesøster osv, men jeg vil ha hjelp av dere, isteden for at dere skriver, ta kontakt med noen men det hjelper ikke så lurte på om dere hadde noen tips med det jeg sliter med? folk kmt også og blir bekymra for meg og sier jeg har deprasjon... har jeg det? pls svar dette har vart veldig lenge og er veldig lei av alt

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er leit å lese at du har det så vanskelig. Vi i UNG gir ofte råd om at dere som skriver til oss skal snakke med en voksen. Du skriver at du ikke vil det, men at du vil vite om du har depresjon og hva du kan gjøre.

Det er vanskelig for oss i UNG å gi diagnoser siden vi ikke møter dere som skriver til oss. Du beskriver mange vanskelige tanker og det kan hende at du strever med depresjon. Om du gjør det så anbefaler jeg deg å søke hjelp fra BUP. Du skriver også at du spiser lite og at du spyr. Det kan virke som om du strever en del med mat og trenger hjelp til å snu disse mønstrene.

Du hadde derfor trengt oppfølging av helsepersonell fordi problemene dine virker større enn at man kan løse det ved et svar på dette nettstedet. Jeg synes det er viktig at du får den beste hjelpen du kan få for å snu din situasjon. Det å få hjelp fra helsevesenet trenger ikke bare bety at man snakker med voksne. Det kan bety tilrettelegging og hjelp til å finne løsninger i hverdagen for å få det bedre. En måte å komme videre på kan være å snakke med helsesykepleier om alt det du har skrevet om her og få en vudering om hva slags støtte du trenger videre fra helsevesenet. Du kan vise frem det du har skrevet og svaret her, slik at helsesykepleier får med seg alle detaljene.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier

Besvart: 30.11.2019

Oppdatert: 30.11.2019