Bestevennen min sliter og jeg er den som må passe på han....

Hei jente 15 år

Takk for at du kan fortelle til oss hvordan du har det  og hvor bekymret du er for vennen din. Jeg forstår at du blir sliten av å være den eneste personen som vennen din snakker med om det han strever med.

Først og fremst så er jeg sikker på at du er en veldig god venn. Han har vist deg tillit og han er åpen til deg. Han forteller om sine innerste tanker og følelser som ikke så mange andre vet. Han er heldig som har deg som venn!

Samtidig så høres det ut som du blir bærende på mye ansvar overfor vennen din. Du må forholde deg til hans selvmordstanker og frykt for at han en dag skal klare det. 

Du blir sliten av det og det forstår jeg at du blir. Det er komplisert med lang avstand dere imellom og det virker som du bekymrer deg mye for vennen din.

Det er alltid en balanse over hvor mye man skal være venn og hvor mye man skal være en hjelper. 

Dersom det er slik at vennen din strever med selvmordstanker så trenger han hjelp. Du trenger ikke være den som gjør alt. Jeg vet at du er glad i han og at han er en viktig venn for deg men samtidig så er det lov å sette grenser og oppfordre vennen din til å få hjelp også andre steder.

Det er ikke slik at dersom man har fått hjelp en gang så får man ikke hjelp igjen. Av og til er livet vanskelig og da skal man få hjelp.

Hva kan vennen din gjøre?

Det er mulig å gå på helsestasjon for ungdom.

Det er også nettsider hvor man kan chatte med helsepersonell.

Vennen din kan også ringe til Alarmtelefonen på tlf 116 111 om han trenger noen å snakke med om vanskelige tanker.

Han kan også kontakte fastlegen sin og be om henvisning til psykolog.

Jeg vil råde deg til å si at du er bekymret for han. Du kan være en venn og støtte han men du kan ikke bære på ansvaret alene om alt han strever med. Da blir du utslitt tilslutt.

Hva kan du gjøre?

Jeg vil også oppfordre deg til å snakke med helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Det å sortere i tanker og bekymringer du har vil kunne hjelpe deg til å sette grenser for deg selv slik at du ikke sliter deg ut i relasjonen med vennen din. Dere kan være gode venner og snakke om mange nære ting men du trenger ikke være hans terapeut.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier