Jeg tør ikke gå opp i vekt, hva gjør jeg?

Hei

Det er leit å høre hvor vanskelig du har det. Det er fint at du ønsker å gjøre noe med situasjonen din og jeg forstår at det er vanskelig. Du har en alvorlig sykdom og du forteller om virkninger av sykdommen som dessverre er gjenkjennelig for mange. Den går ut over det sosiale livet og isolerer mennesker som blir rammet av dette. 

Du kommer ikke ut av denne sykdommen uten å gå opp i vekt. Det finnes ingen annen utvei. Jeg har møtt svært mange med denne sykdommen og mange håper at det går an å gjøre noe med tanker og følelser først, men det forlenger bare sykdomstilstanden. 

Du er helt nødt til å møte frykten din for mat og vektøkning. Det kommer til å være slitsomt, skummelt og tøft, men du må igjennom det. Det haster å komme i gang med vektøkningen, fordi det å bli mer og mer isolert og tilbaketrukket kan gjøre sykdommen større og vanskeligere å bli kvitt. Fasen med vektøkning vil bli tøff og du bør forberede deg på dette. Det kan være lurt å alliere seg med noen nære som kan støtte i denne perioden. Du må vurdere om du skal si fra til kjæresten din om situasjonen, det kan være han merker at du har det vanskelig. Kanskje kan kjæresten din være en støtte til å gjennomføre dette, eller kanskje bør du høre med familie eller venner om støtte. Noen synes det er nyttig at noen pusher en litt og det å ha noen som vet om hva man jobber med kan være en hjelp på veien. 

Når du står i situasjoner som er vanskelig kan det være lurt å fokusere på det du ønsker deg i livet som er sunt for deg, for eksempel å være sosial. Noen øver inn noen setninger de sier til seg selv, for eksempel "Jeg fortjener å spise nok mat, som alle andre mennesker", eller "jeg må spise det kroppen trenger, for at jeg skal få tilbake livet mitt".  Du kan også bruke det du har skrevet her for å motivere deg selv og minne deg selv på det hva du fortjener og trenger i livet ditt. 

Det kan hende du bør be om litt ekstra støtte fra DPS for å gjennomføre. Det kan være lurt at du snakker om utfordringene du møter og at du er helt ærlig på hva du strever med, slik at du får riktig hjelp og eventuelt mer støtte til å spise nok. 

Jeg legger ved noen artikler du kan se på.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier/familieterapeut