Føler at jeg ikke fortjener å leve og at alle hadde hatt det bedre uten meg

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Det er ingenting galt med deg. Alle kan i perioder av livet av ulike årsaker, få tanker om at livet ikke er verd å leve. Når man har det så vanskelig er du beskriver helt nødvendig at man søker hjelp, slik du har gjort nå. 

Selv om du har det vanskelig og tenker at du ikke fortjener å leve og at alle hadde hatt det bedre uten deg, er ikke det riktig. Du har mange rundt deg som bryr seg om deg og som vil bli lei seg om du ikke finnes mer. Foreldre, annen familie, venner, en lærer, eller andre rundt deg. Noen ganger når alt føles helt svart, ser man ikke at det er folk som bryr seg, men alle har noen som bryr seg om en.

Jeg vet ikke hva som er grunnen til at du ønsker å dø. Det jeg vet er at uansett hva det er som plager deg, så går det an å få hjelp. Enten dette handler om ting inni deg, om familiesituasjonen din, om mobbing, sykdom eller annet.

Helsesykepleier på skolen din, kan være første skritt for å få det bedre, men du kan også snakke med foreldrene dine, en lærer eller en annen voksen du stoler på. Det viktigste er at du får noen å snakke med om dette. Selv om du kanskje har venner å snakke med, vil det oftest hjelpe å snakke med en som har kunnskaper om dette og som står utenfor situasjonen.

Ofte er man så flau og skamfull over det hele at man stenger seg inne med følelsene sine. Da er det lettere å skrive anonymt til oss enn å snakke med noen i virkeligheten. Det er utrolig viktig at du prøver å overvinne denne skamfølelsen, og søker hjelp. Fagfolkene er der for å hjelpe deg, og du vil få respekt og omsorg. Alle som jobber med barn og unge har taushetsplikt, så du skal ikke være redd for at noe du sier kommer ut til andre. Kanskje føles det ikke så flaut hvis du prøver å tenke på at du ikke er den eneste som har tenkt at livet ikke er verd å leve. Nesten 1/3 av barn og ungdom forteller at de har hatt selvmordstanker, så du er langt fra alene om å tenke slik.

Det er ikke flaut å søke hjelp, det er tvert imot veldig modig. Det å snakke om tingene sammen med fagfolk er helt avgjørende for å unngå å komme ut av disse vanskelige tankene.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesykepleier, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til.

Du kan for eksempel ta med screenshot av det du har skrevet og svaret her, så slipper du å forklare så mye. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon

Når de voksne rundt deg får vite hvordan du har det inni deg, vil de kunne hjelpe deg til å se at livet er verd å leve, og at du absolutt fortjener å være i livet.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf. 80033321. De har også en chat tjeneste. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14:00 - 22:00.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111. 

Og du kan ta kontakt med barneombudet: Ring 22993950. Åpent kl. 09:00 - 15:00. På nett: barneombudet.no

Det finnes hjelp å og få og selv om det ser mørkt ut nå så går det an å få det bedre!

Lykke til!

Vennlig hilsen Helsesykepleier, ung.no