Er trist og nedfor. Kan dere gi meg råd til et bedre liv...

Hei jente 13 år!

Først vil jeg si at det er trist å høre at du har det så vondt. OCD er en psykisk lidelse som gjør at livet er vanskelig. Heldigvis finnes det god hjelp å få og mange opplever å bli helt kvitt plagene. Det er flott at du har søkt hjelp, men det høres ut som dere trenger avklare litt i forhold til hva og hvordan denne behandlingen skal gjennomføres. Jeg vil veldig gjerne gi deg noen råd på veien.

Det første rådet er å snakke om hvordan du har det. Ta opp med foreldrene dine at du føler du er skyld i at de er lei seg, sur og krangler. Foreldre er gode støttespillere når man har det vanskelig, men mange synes det er vanskelig å vite hva og hvordan de kan hjelpe. Du er den som vet best hva du trenger av de. Å ha det trygt og godt hjemme uten å bli tynget av skyldfølelse og ubehag er veldig viktig for din videre behandling. Jeg har lagt ved noen artikler om hvordan snakke med foreldre. Du kan se på disse, kanskje finnes det noen tips her på hvordan du kan ta opp temaet. Om du synes det er vanskelig kan behandleren din på BUP veilede foreldrene dine slik de blir tryggere. 

Det andre rådet er å være ærlig med din behandler. En stor del av behandlingen av OCD er å gjøre de tingene eller situasjonene som skaper ubehag og vanskelige tanker og følelser. Det er likevel viktig at du og behandleren din snakker om hvordan og hva som skal gjennomføres. Det er viktig at du får en god forklaring og forståelse av hvorfor det er viktig å gjøre de tingene hun anbefaler. Kanskje trenger dere lage en plan som er realistisk for deg. Det er også viktig at du er ærlig på hva som skjer med deg når andre bestemmer hva du skal gjøre. Kanskje er dette et riktig sted å starte behandlingen for deg? 

Det tredje rådet er å bruke tid på de vennene og aktivitetene som gir deg energi. Det å jobbe med vanskelige tanker og følelser krever mye energi og krefter. en trenger derfor et trygt og stabilt nettverk rundt seg. Jeg skjønner det er vanskelig når venner baksnakker og gjør en vondt. Bruk foreldre, venner du stoler på og behandler til å snakke om dette. Om det fortsetter og blir vanskeligere har skolen et ansvar for å hjelpe deg. Kan du snakke med en lærer eller noen andre voksne på skolen? Har du hobbyer eller interesser som er viktig for deg? Prioriter disse, gjerne sammen med de su er glad i. 

Jeg har lagt ved noen artikler du kan se på. Sender deg masser av tanker og klemmer. Ta godt vare på deg selv!

Hilsen psykolog, ung.no